The financing of jihadi terrorist cells in Europe
Abstract
This report takes stock of how jihadis in Western Europe raise, move, and spend money. Using
new data from court documents and media reports, it reviews the financing of 40 jihadi terrorist
cells that have plotted attacks in Europe, and examines a selection of cases in depth.
European terrorists’ financial activities are remarkably ordinary. Jihadis who have plotted attacks
in Western Europe most commonly relied on funding from the cell members’ own salaries and
savings. The vast majority of the cells studied (90 %) were involved in income-generating
activities, and half of them were entirely self-financed. Only one in four received economic
support from international terrorist organizations such as al-Qaida. Over time, there has been a
decline in the proportion of cells that receive support from organized terrorist groups and support
networks, and a corresponding increase in cells that are self-financed through legal activities.
Despite the attention Islamic charities have received for their alleged roles in terrorist financing,
very few jihadi terrorist plots in Europe have involved money which could be traced to such
charities. Likewise, the hawala system and other informal value transfer systems, appear to have
played no direct role in financing operational terrorist cells in Western Europe. Finally, jihadi
terrorist attacks in Western Europe have generally been cheap, with three quarters of the plots
studied estimated to cost less than $10,000.
Knowledge of how terrorists raise, move and spend money, and how this varies between regions
and over time, is a prerequisite for developing effective counter-measures. The current terrorist
threat to Europe rarely involves large sums of money or suspicious international transfers. Jihadi
cells in the region receive little external support and are increasingly relying on income raised
locally through legal means. Part of the explanation for this development could be the
implementation of stricter international financial controls and regulations following the 9/11
attacks. At the same time, the increase in self-financing and legal income sources implies that
European jihadis’ financial activities become harder to detect and prevent. This is the reality that
future countermeasures need to address. Denne rapporten kartlegger hvordan jihadister i Vest-Europa skaffer, flytter og bruker penger.
Basert på rettsdokumenter og pressekilder analyserer den finansieringen av 40 terrorceller som
har planlagt angrep i Europa, og studerer noen utvalgte saker i dybden.
Rapporten finner at terroristenes økonomiske aktiviteter er trivielle. Den vanligste inntektskilden
er cellemedlemmenes personlige midler (lønn, trygd og sparepenger). Det store flertallet av
terrorceller genererer noen egne midler, og halvparten er fullstendig selvfinansierte. Kun en
fjerdedel av cellene har mottatt støtte fra internasjonale terrororganisasjoner som al-Qaida. Bare 5
% hadde inntekter som kunne spores til islamske veldedige organisasjoner, og det er ingen
eksempler på bruk av hawala eller lignede uformelle systemer for overføringer i finansieringen av
operative angrepsceller i Vest Europa. Videre er angrepene relativt billige. Tre fjerdedeler er
estimert å ha kostet under $10.000. Over tid har det vært en nedgang i andelen europeiske
jihadistceller som mottar støtte fra andre jihadister, mens andelen celler som er selvfinansierte
med lovlige inntektskilder har økt.
Kunnskap om hvordan jihadister i Europa finansierer sin angrepsaktivitet er nødvendig for å
utvikle effektive og målrettede mottiltak. Dagens terrortrussel mot Vest-Europa involverer sjelden
store pengesummer eller mistenkelige internasjonale overføringer. Terrorcellene mottar lite
ekstern støtte og er i økende grad finansiert gjennom midler de fremskaffer fra lovlige inntektskilder
lokalt. En mulig forklaring på denne utviklingen er implementeringen av strengere
finansielle reguleringer etter terrorangrepene 11. september. Samtidig innebærer utviklingen mot
økt selvfinansiering at det kan bli vanskeligere å avdekke og stanse europeiske jihadisters
økonomiske aktiviteter. Det er denne situasjonen myndighetenes mottiltak nå må rettes mot.