Kjemisk ammunisjon senket utenfor norskekysten etter andre verdenskrig - hva er senket og hvilke effekter har dette på marine organismer?

Abstract

Like etter andre verdenskrig ble det dumpet store mengder kjemisk ammunisjon i havet flere steder i verden. Mye av den tyske kjemiske ammunisjonen ble lastet om bord i utrangerte skip og slept ut til den dypeste delen av Skagerrak der de ble senket. Norske myndigheter hadde etter press fra de allierte gitt tillatelse til slik dumping på 600-700 m dyp, 25 nautiske mil sørøst for Arendal. Mellom 130 000 og 160 000 tonn kjemisk ammunisjon (bruttovekt) med et innhold på mellom 41 000 og 48 000 tonn kjemiske stridsmidler kan være dumpet i Skagerrak. Etter hvert ble de norske protestene mot dumping i dette området for store, og de siste skipene ble senket i 1948 på omkring 1000 meters dyp i Norskehavet. Siden den gang har det hersket stor usikkerhet rundt de eksakte posisjonene til de senkede skipene. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomførte i 1989 et søk og lokaliserte 15 mulige vrak, hvorav mange funn ble gjort helt i utkanten av søkeområdet. Ett av vrakene ble dessuten sikkert identifisert som Sesostris, et skip som i følge tidligere dokumentasjon skulle vært senket 13 km unna der det ble funnet. Dette tyder på at de rapporterte posisjonene er usikre. I 2002 utførte FFI en ny undersøkelse av fire utvalgte vrak, der det ble funnet små mengder av kjemiske stridsmidler og nedbrytningsprodukter i sedimentprøver innsamlet nær vrakene. Under et innledende søk i 2009 med den autonome undervannsfarkosten HUGIN og ved bruk av mer høyoppløselige sensorer, fant FFI 20 vrak innenfor en liten del av dumpefeltet. For å lokalisere flest mulig av de senkede vrakene i Skagerrak, gjennomfører FFI i 2015-2016 på oppdrag fra Kystverket to nye tokt med HUGIN. Under første del av denne undersøkelsen, som ble gjennomført i 2015, ble det lokalisert flere vrak. Søket vil avsluttes i 2016. Det har vært usikkert om skip som ble senket utenfor Lista, blant annet krysseren Leipzig, også hadde kjemisk ammunisjon om bord. Litteraturstudier tyder på at det er overveiende sannsynlig at disse skipene ikke hadde kjemisk ammunisjon om bord da de ble senket. Ammunisjonen vil etter hvert korrodere og innholdet vil lekke ut på havbunnen. Denne prosessen foregår over svært lang tid siden det er mange forhold som styrer korrosjonshastigheten. Noen stridsmidler, som sennepsgass og arsenforbindelser, er tyngre enn vann og dårlig løselig i vann, og vil bli liggende på havbunnen i flere tiår etter at de har lekket ut av ammunisjonen. Nervestridsmidler er mer giftige, men også lettere løselige i vann og vil i løpet av timer fortynnes til ikke-farlige konsentrasjoner for deretter å brytes ned til mindre giftige nedbrytningsprodukter. Kjemiske stridsmidler er meget giftige for vannlevende organismer. Dyr og mennesker må imidlertid komme i direkte kontakt med stridsmidlene for at de skal utgjøre noen stor risiko for skade. Bunnlevende dyr som lever i nærheten av dumpestedene, er derfor mer utsatt enn dyr som primært lever i de frie vannmassene. De stridsmidlene som vurderes som den største miljørisikoen, er de dumpede arsenforbindelsene. Arsen fra arsenholdige stridsmidler kan akkumulere i vannlevende organismer og potensielt utgjøre risiko for skade. Konklusjonen fra undersøkelser i Østersjøen er at konsum av fisk fra områder med dumpede stridsmidler utgjør en liten risiko for skade.

Large amounts of chemical munitions were dumped at sea at many locations worldwide just after the Second World War. Much of the German chemical munitions were, after pressure from the Allies, loaded on to condemned ships and sunk in the deepest part of the Skagerrak. Norwegian authorities gave permission to such dumping at 600-700 m depth, 25 nautical miles southeast of Arendal. Between 130 000 and 160 000 tons of chemical ammunition (gross weight) containing between 41 000 and 48 000 tons of chemical warfare agents might have been dumped in the Skagerrak. A strong public protest against such dumping caused that the last ships were dumped in 1948 at 1000 m depth in the Norwegian Sea. The exact positions of the dumped ships have since then been very uncertain. In 1989, the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) carried out a search and localised 15 possible wrecks, of which several were found close to the edge of the search area. One of the wrecks was positively identified as Sesostris, a ship that according to earlier documentation was dumped 13 km away from where it was found. This indicates that the reported positions are in fact very uncertain. During a new investigation of four selected wrecks in 2002, FFI identified small amounts of chemical warfare agents and decomposition products in sediment samples collected close to the wrecks. During a preliminary search in 2009 using the autonomous underwater vehicle HUGIN and sensors with higher resolution, FFI localized 20 wrecks within a small part of the dumping area. In order to locate as many wrecks as possible in the Skagerrak, FFI is currently carrying out a new search with HUGIN in 2015-2016 on behalf of the Norwegian Coastal Administration. Several new wrecks have been discovered during the first part of this investigation, carried out in 2015. The search will end in 2016. It has been uncertain whether the ships sunk outside Lista, including the cruiser Leipzig, also had chemical munitions on board. According to the studied literature, it is not likely that these ships were sunk with chemical munitions on board. Ammunition sunk at sea will corrode over time and the content will be released to the environment. Many factors control the speed of corrosion and the corrosion process will therefore continue for a long time. Some of the agents, like mustard and arsenic compounds, are heavier than water, poorly soluble in water, and will stay on the sea floor many decades after they have been released from the munitions. Nerve agents are more toxic, but also more soluble in water. They will be diluted within hours to non-dangerous concentrations and decomposed to less toxic compounds. Chemical warfare agents are very toxic to aquatic organisms. Humans and animals have to be in direct contact with such agents to significantly risk any injuries. Organisms living on the sea floor close to the dumping sites have a higher health risk than organisms primarily living in the free water masses. The dumped organoarsenic compounds are considered most dangerous with respect to the environmental risk. Elemental arsenic from organoarsenic compounds could accumulate in aquatic organisms and potentially harm them. Investigations from the Baltic Sea has shown that consumption of fish from areas with dumped chemical munitions pose no significant risk.