Matsikkerhet i et klimaperspektiv

Abstract

Observasjoner viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget markant siden midten av forrige århundre og at det er svært sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har vært den dominerende årsaken. Dette er hovedkonklusjonen i FNs klimapanels 5. hovedrapport, som også behandler utsiktene for matproduksjon i en verden med økende befolkning. Det må forventes mer ekstremvær, og klimaendringene vil slå ulikt ut i forskjellige deler av verden. Viktige jordbruksområder vil bli hyppigere rammet av tørke med påfølgende svikt i produksjon av råvarer som hvete, ris, mais og soyabønner. Spesielt vil hvete- og maisavlingene i tropiske strøk bli hardt rammet. I tempererte strøk kan imidlertid moderat temperaturstigning gi økt produksjon. Det betyr at den fattige del av verden vil være mest utsatt for avlingssvikt med påfølgende økonomiske, humanitære og politiske kriser som konsekvens. Det internasjonale matmarkedet har tjent oss godt de seneste tiår, med rikelig tilbud og generelt fallende priser. Ved flere tilfeller av avlingssvikt de senere år har imidlertid prisene steget sterkt. For rike land som Norge er dette håndterbart så lenge markedet fungerer. Vi kan betale høye priser, men det har vist seg at mange land iverksetter tiltak for å sikre egen befolkning. Eksportforbud, subsidier, hamstring og spekulasjoner undergraver det frie markedet. Det betyr at heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder. Spesielt er vi avhengige av soya til fiskeoppdrett og til kraftfôr i landbruket. Kina importerer 60 % av det som omsettes på verdensmarkedet, som først og fremst forsynes fra USA og Brasil. Prognosene fra Klimapanelet viser at både USA og Brasil i dette århundret vil bli mer utsatt for tørke, som også vil ramme viktige områder for hveteproduksjon i Europa. Effektive mottiltak er fortsatt mulige, men de krever planlegging. Varmere klima åpner for mer hjemlig produksjon og dermed mindre import. Kjøttproduksjon er dårlig ressursutnyttelse og belaster klimaet. Derfor må kostholdet bli mer plantebasert, også av hensyn til folkehelsen. Mer ekstremvær vil føre til større produksjonssvingninger som kan nødvendiggjøre oppbygging av beredskapslagre. Videre må man skaffe seg innsikt i de faktorer som kan få matvaremarkedet til å bryte sammen. Alt dette må sees i et klimaperspektiv; dagens landbruk gir store utslipp av klimagasser. Vi kan hente inspirasjon fra Storbritannia hvor man under UK´s Global Food Security Programme har analysert sannsynligheten for alvorlig avlingssvikt, hvordan matmarkedet vil reagere og hvilke konsekvenser det vil få for matforsyningen. En av de viktige konklusjonene er at alvorlig avlingssvikt vil opptre med større hyppighet enn tidligere. Dessuten er dette arbeidet uttrykk for en alvorlig bekymring for forsyningsutviklingen og erkjennelse av at tiltak må bygge på kunnskap og ikke bare på tro og følelser. Bedring av matsikkerheten i tråd med regjeringens politiske plattform kan bare oppnås gjennom en strukturert og kunnskapsbasert prosess som fanger opp konsekvensene av ulike tiltak og koblingen mellom dem. De nasjonale fagmiljøene har dyp kunnskap om viktige enkelttema, men det er ikke tradisjon for å sette sammen denne kunnskapen til et tilstrekkelig helhetsbilde som fanger opp matsikkerhet, klima- og bosettingseffekter, i tillegg til pris-, nærings- og sikkerhetspolitiske konsekvenser. Politiske beslutningstagere trenger imidlertid et slikt samlet grunnlag og ikke bare fragmenter de selv må sette sammen.

Observations show that the global average temperature has risen sharply since the beginning of the last century and that it is extremely likely that anthropogenic emissions of greenhouse gases have been the dominant cause. This is the main conclusion of the IPCC 5th Assessment Report, which also treats the outlook for food production in a world with increasing population. It must be expected more extreme weather, and climate change will have different effects in different parts of the world. Important agricultural areas will experience more frequent drought and subsequent failure in the production of commodities such as wheat, rice, corn and soybeans. In particular, wheat and corn crops in the tropics will be severely affected. In temperate regions, however, moderate rise in temperature may lead to increased production. This means that the developing world will be most vulnerable to crop failure and subsequent economic, humanitarian and political crises. The international food market has served us well over the past years, with abundant supply and generally falling prices. On several instances of crop failure in recent years, however, prices have risen sharply. For rich countries like Norway this is manageable as long as the market works. We can pay high prices, but many countries implement measures to ensure their own population. Exports prohibition, subsidies, hoarding and speculation undermine the free market. This means that not even Norway may preclude shortages of essential imported goods in periods. In particular, we depend on soy in fish farming and in concentrated feed in agriculture. Production failures in Brazil may have serious consequences in a market where China has a rapidly increasing imports based consumption. China imports 60 % of sales on the world market, which is primarily supplied by the United States and Brazil. Projections from the IPCC show that both the US and Brazil will in this century become more vulnerable to drought which also will affect important areas for wheat production in Europe. Effective countermeasures are still possible, but they require planning. The possibilities are many. Warmer climate allows for more domestic production in our part of the world and thus less import. Meat production is poor resource utilization. Therefore, the diet must be more plantbased, also in the interests of public health. More extreme weather will lead to greater fluctuations in production and may necessitate building up of emergency stocks. Furthermore, one must gain insight into the factors that can make the food market collapse. All this must be seen in a climate perspective; the current agriculture generates heavy emissions of greenhouse gases. We can take inspiration from the United Kingdom where the UK's Global Food Security Programme has analyzed the likelihood of severe crop failures, how the food market will react and what consequences it will have for the food supply. One of the important conclusions is that serious crop failure will occur with greater frequency than ever before. Moreover, this work expresses a serious concern for future supply and recognizes that action must be based on knowledge. Improvement of food security in line with the government's political platform can only be achieved through a structured and evidence-based process that captures the impact of various measures and the links between them. National experts have deep knowledge of important single themes, but there is weak tradition for putting together this knowledge into an adequate holistic picture that captures food security, climate and settlement effects, in addition to price, commercial and security policy consequences. The political decision makers need, however, such an overall basis and not just fragments which they will have to put together themselves.