Defence specific inflation (DSI) of goods and services - a refinement of concepts and new estimates

Abstract

The growth in prices of goods and services, inflation, is often higher in the Armed Forces than in the general economy. The difference between defence inflation (DI) and the general inflation, for example as measured by the consumer price index (CPI) or the gross domestic product (GDP) deflator, can be substantial. This differential, called defence specific inflation (DSI), poses a major challenge to long term defence planning if budgets are not increased accordingly. This report aims to answer three questions: Why is inflation higher in the Armed Forces than in the general economy? DSI of goods and services can be caused by a number of factors. We particularly discuss the following: • The Armed Forces uses a combination of input factors of production with a higher price growth than those of the general economy. • Productivity growth can be lower in the Armed Forces than in the general economy, for example due to the need for a relatively large workforce to operate the advanced equipment, for which there is limited scope for productivity growth. • Increasing average age of weapon systems leads to more frequent repairs. • Increasing technological complexity results in more expensive spares and more specialized contractors. This reduces the size of the market and increases the risk. • The number of units of each weapon system is reduced, while fixed costs cannot be reduced to the same extent. • Markets, political regulations, incentives and a lack of ability to substitute between factors of input. • History, institutions, culture and politics cement the current structure and do not allow for all the possible efficiency improvements. What is the rate of DSI in the Norwegian Armed Forces? We estimate DSI as the change in cost per unit of activity (days of sailing, flight hours and exercise days), in other words the change in cost per unit of output. Our results indicate an annual DSI of four to six per cent beyond CPI, far above what can be expected from productivity gains. Total costs show an upwards trend, whereas activity has been reduced. Though our estimation methodology probably overstate DSI somewhat, it is safe to say that defence inflation exceeds CPI. What are the implications for long term planning? If budgets are not increased, the performance of the Armed Forces (force effect) inevitably has to be reduced, unless productivity increases at a faster rate than costs. If DSI is not properly accounted for, we will plan for a structure which is larger than we will be able to fund. The results will be larger and more painful cuts at a later date. There are, in general, three ways of dealing with DSI domestically: • Budgetary increases, so that activity and force effect can be maintained. • Productivity gains, so that activity can be reduced while maintaining force effect. • A reduction in force effect.

Veksten i prisen på varer og tjenester, inflasjon, er generelt høyere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien. Forskjellen mellom inflasjonen på forsvarssektorens varer og tjenester og den generelle inflasjonen kan være merkbar. Forskjellen mellom de to kalles forsvarsspesifikk inflasjon og utgjør en stor utfordring for forsvarssektorens langtidsplanlegging dersom ikke budsjettene også øker. Denne rapporten svarer på tre spørsmål: Hvorfor er inflasjonen høyere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien? Forsvarsspesifikk inflasjon på varer og tjenester kan være forårsaket av en mengde faktorer. Vi ser spesielt på de følgende faktorene: • Forsvarssektoren bruker en miks av innsatsfaktorer med høyere prisvekst enn den miksen av innsatsfaktorer som er i bruk i den øvrige økonomien. • Produktivitetsveksten kan være lavere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien, for eksempel fordi våpensystemene krever mer bruk av arbeidskraft, hvor det er mindre rom for produktivitetsvekst. • Stigende gjennomsnittsalder på våpensystemene fører til hyppigere reparasjoner. • Tiltagende teknologisk kompleksitet resulterer i dyrere reservedeler og mer spesialiserte leverandører. Dette reduserer antall tilgjengelige tilbydere og øker risikoen. • Det blir færre enheter av hvert våpensystem, uten at faste kostnader kan reduseres tilsvarende. • Markeder, politiske reguleringer, incentiver og manglende substitusjonsmuligheter. • Historie, institusjoner, kultur og politikk sementerer dagens struktur og tillater ikke alle de mulige effektiviseringstiltakene. Hvor høy er inflasjonen i forsvarssektoren? Vi estimerer inflasjonen som endringen i kostnaden per enhet aktivitet (seilingsdøgn, flytimer og øvingsdøgn), med andre ord endringen i kostnad per enhet output. Resultatene indikerer en årlig forsvarsspesifikk inflasjon, altså ut over den generelle inflasjonen, på fire til seks prosent, langt høyere enn hva som kan forventes av produktivitetsvekst. Totale kostnader viser en oppadgående trend, mens aktiviteten er redusert. På tross av at våre estimeringsmetoder antageligvis overestimerer den forsvarsspesifikke inflasjonen noe, er den klare konklusjonen likevel at inflasjonen i forsvarssektoren er høyere enn den generelle inflasjonen. Hva betyr forsvarsspesifikk inflasjon for langtidsplanleggingen? Dersom budsjettene ikke økes, må ytelsen til slutt reduseres, med mindre produktiviteten øker mer enn kostnadsveksten. Hvis ikke den forsvarsspesifikke kostnadsveksten håndteres, vil vi planlegge med en struktur som ikke kan opprettholdes. Resultatet vil bli større og mer smertefulle kutt ved en senere anledning. Generelt kan vi si at det finnes tre innenriks løsninger for å håndtere forsvarsspesifikk inflasjon: • Økte budsjetter, slik at aktivitetsnivå og ytelse kan opprettholdes. • Produktivitetsforbedringer, slik at aktiviteten kan reduseres mens ytelsen opprettholdes. • Redusert ytelse.