Hva motiverer til tjeneste i Forsvaret? - en innledende kvantitativ analyse av holdninger og adferd i Brigade Nord

Abstract

For bedre å forstå hva som påvirker meniges motivasjon for tjeneste i Forsvaret etter førstegangstjenesten, har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomført undersøkelser av holdninger og adferd blant menige som var inne til førstegangstjeneste i Brigade Nord i perioden 2014–2016. I denne rapporten analyserer vi det første fulle året i dette datagrunnlaget og ser på seks hovedtemaer, alle knyttet opp mot motivasjon for videre tjeneste. Det første temaet er holdninger. Her viser dataene våre at de mannlige respondentene har tydelige fordommer mot kvinnelige ledere, og at fordommene blir sterkere gjennom tjenesten. Vi finner også at blant respondentene våre har det å bo på rom sammen bidratt til å redusere fordommer, både mot kvinner og etniske minoriteter. Det andre temaet er kjønnsrolleidentiteten til de menige, hvor vi finner at både kvinner og menn i vårt utvalg maskuliniseres i løpet av førstegangstjenesten. Det tredje temaet er mobbing og seksuell trakassering. Her finner vi blant annet at det er en langt høyere andel kvinner som oppgir at de mobbes i Forsvaret (38 prosent) enn på videregående skole (8 prosent). Over en fjerdedel av de kvinnelige respondentene oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering, i all hovedsak utført av menn. De menige forteller også at det i første rekke er medsoldater som utfører seksuell trakassering. Vi finner også at mobbing har en tydelig negativ sammenheng med trivsel og ønske om videre tjeneste i Forsvaret. Trivsel og indre/ytre motivasjonsfaktorer er henholdsvis det fjerde og det femte temaet. Vi ser at de meniges ønske om videre tjeneste henger sterkt sammen med deres trivsel og deres indre motivasjon. Innenfor det sjette og oppsummerende temaet, ønske om videre tjeneste, finner vi at mange av respondentene ikke har bestemt seg ved innrykk om videre tjeneste, og at særlig kvinner er usikre. Etter ni måneder har de fleste bestemt seg, og kjønnsforskjellene er nesten helt borte. Det er mange faktorer som henger sammen med ønsket om å fortsette: i hvilken grad den menige anser seg selv som frivillig inne til førstegangstjenesten, planer om sivil utdannelse, kjønnsrolleidentitet og risikotoleranse. Når det kommer til endringer i de meniges opprinnelige ønske om videre tjeneste, er trivsel den eneste faktoren som har en signifikant sammenheng. Basert på resultatene i denne rapporten, peker vi på fem tiltak som skal hjelpe Forsvaret med å være best mulig forberedt på allmenn verneplikt, opprettholde motivasjon for videre tjeneste og å selektere effektivt. FFI planlegger flere nye studier i 2016 og 2017, hvor vi går mer i dybden innenfor enkelttemaer og utvider datagrunnlaget fra ett til to år.

In order to better understand what influences the soldiers’ desire to continue serving in the Armed Forces after the initial compulsory period, FFI has in the time period 2014-2016 conducted a survey of attitudes and behavior in Brigade Nord (Northern Brigade). In this report we analyze the data from the first full year of this survey. We look at six main topics, all connected with the main theme of soldiers’ motivation for further service in the Armed Forces. The first topic is attitudes and prejudices. We find that male soldiers have clear prejudices against female leaders, and that these prejudices grow stronger during the first nine months of service. Exposing the soldiers to female soldiers through shared rooms reduce the prejudices. The second topic is gender role identity, where we find that the soldiers, both male and female, goes through a masculinization process during the first nine months of service. The third topic is bullying and sexual harassment. One important finding here is that a much larger share of women (38 percent ) report that they have experienced bullying in the Armed Forces than in the year prior to joining the Armed Forces (8 percent). For most women (71 percent), this was the last year of their secondary education. More than a quarter of the women report that they have been sexually harassed, mainly by men. The soldiers report that it is mainly fellow soldiers that sexually harass them. Bullying is clearly linked to reported well-being and motivation for further service. Well-being and intrinsic/extrinsic motivational factors are the fourth and fifth topics respectively. We see that motivation for further service is strongly linked to the soldiers’ reported well-being and inner motivation. In the sixth and final topic, desire to continue serving, we find that a large part of the soldiers are undecided when entering the Armed Forces, and female soldiers more so than male. After nine months most soldiers have decided, and the gender differences are gone. A range of factors are connected with the desire to continue serving: to which degree the soldiers consider themselves as serving voluntarily, their plans for a civilian education, their gender role identity, and their risk tolerance. Reported well-being is the only factor that has a significant correlation with changes in desire to continue serving. Based on the results in this report, we identify five concrete policy implications for the Armed Forces. Most policy implications from this data are most likely still to be identified, as FFI will go into more detail in several topics in upcoming reports in 2016 and 2017.