Testing av ventilasjonssystem på diverse overbygde standplasser

Abstract

Som en del av tiltakene mot eksponering for avgasser har Forsvaret besluttet å installere ventilasjonssystem på overbygde standplasser. FFI har i denne anledning fått i oppdrag fra forsvarsbygg å teste flere ferdige installasjoner av systemet på Rena, Terningmoen, Råvatn, Frigården og Sessvollmoen. Disse standplasshusene representerer tre ulike kategorier av standplasshus; “åpne standplasshus”, “lukkede standplasshus” og “standplasshus med støyskjerming”. For å se på forbedringer i konsentrasjon av avgasser ble karbonmonoksid (CO) benyttet som indikator. CO ble målt ved hjelp av detektorer montert på skulderen til et varierende antall skyttere. Ved to baner (Frigården og Råvatn) ble også metallstøv i pustesonen samlet og analysert. Svevestøv ble samlet ved hjelp av partikkelfiltre med en luftstrøm gjennom filteret på 2 l/min. Filtrene ble oppsluttet (mikrobølgeoppslutning, UltraWave) og analysert for metaller (ICP-MS) på laboratoriet. Skytterne skjøt flere serier á 60-100 skudd med ulik konfigurering av ventilasjonssystemet. Alle skjøt med HK416. Ventilasjonssystemet er på alle banene (bortsett fra Frigården og Råvatn) en mekanisk installasjon, hvor tilluftsiden består av tilluftsvifte, hastighetsregulator, og kanalnett med tilhørende tilluftsenheter. På avtrekksiden er det ingen mekaniske komponenter idet luften strømmer ut i det fri gjennom skyteåpningen i forkant av standplassbygget. På de “åpne standplasshusene” ble det observert en varierende effekt av ventilasjonssystemet, både ingen effekt (Rena bane 3) og god effekt (Sessvollmoen bane 15). På bane 3 på Rena var det installert en sideventilasjon som hadde som hensikt å reduserer avgassene som har en tendens til å akkumulere i denne sonen. Det så ikke ut til at dette var tilfellet. Konsentrasjonen var i utgangspunktet lav på “åpne standplasshus” på grunn av naturlig ventilasjon. Sessvollmoen bane 17 er et “lukket standplasshus”, her var det moderat effekt på CO konsentrasjon av ventilasjonssystemet. FFI anbefaler at ventilasjon bør installeres på standplasshus som er “lukket” og “åpne”, der “lukkede standplasshus” bør prioriteres. Standplasshuset på Råvatn og Frigården skytebane er utrustet med støyskjermer. Standplasshusene har en utforming som gjør at avgasskonsentrasjoner akkumulerer rundt skytter. Prinsippet for ventilasjonsanlegget på Frigården skytebane var basert på to tilluftsenheter. En montert bak skytterne og en tilluftsenhet som skal drive avgassene fra tilbygget og videre ut i det fri. Det ble imidlertid ikke observert noen effekt av ventilasjonssystemet. Det første ventilasjonssystemet som ble installert på Råvatn hadde dårlig effekt og reduserte ikke kruttgasskonsentrasjonen i tilstrekkelig grad. En ny ventilasjonsløsning ble senere installert basert på en tilluftsenhet og to avtrekksenheter. Det ble imidlertid ikke observert noen effekt av det nye ventilasjonssystemet. Det anbefales at det arbeides videre med løsninger på ventilering av standplasshus med støyskjerming, inkludert endringer i konstruksjonen av stanplasshuset.

As a part of the measures to prevent exposure to fumes the Norwegian Defence has decided to install ventilation systems on covered firing points. The Defence Estate has commissioned FFI to test several finished installations of the system at Rena, Terningmoen, Råvatn, Frigården and Sessvollmoen. These represent three different categories of covered firing points; “open point of firing”, “closed point of firing” and “point of firing with noise-deflected walls”. To look at improvement in fume concentration, carbon monoxide (CO) was used as an indicator. CO was measured using detectors mounted on the shoulder on a varying number of gunners. At two ranges (Frigården and Råvatn) metal dust in the gunners breathing zone was also analyzed. Particulate matter was collected using a particle with an airflow of 2 l/min through the filter. The filters were microwave digested (UltraWave) and analyzed for metals (ICP-MS) at the laboratory. The gunners fired several series of 69-100 shots using different configurations of the ventilation system. All tests were performed with HK416. On “open point of firing”-ranges the ventilation systems had variable effect, both no effect (Rena, lane 3) and good effect (Sessvollmoen, lane 15). Side ventilation was installed on Rena, lane 3, which intended to reduce the fumes that have a tendency to accumulate in this zone. The side ventilation did not seem to reduce the concentration of fumes significantly in this zone. The fume concentration was initially low on the “open points of firing” due to natural ventilation. At the “closed point of firing”-lane 17 at Sessvollmoen, the ventilation system had a moderate effect on the reduction of the CO concentration. FFI recommends that ventilation systems are installed on all covered firing points that are “closed” and “open”, prioritizing “closed” lanes. Covered firing points on Råvatn and Frigården is equipped with noise barriers. The covered firing points with noise cancelling have a layout that makes the fumes accumulate around the gunner. The ventilation system on Frigården is based on two diffuser units. One behind the shooters that blows the gun smoke ahead of the shooters, and one that blows the fumes through the noise-cancelling addition in front and out in the open. The first ventilation system that was installed on Råvatn did not have an effect, and did not reduce the fume concentration around the shooter adequately. A new ventilation system was later installed on Råvatn, this was based on a diffuser unit behind the shooter that is to blow the fumes ahead of the shooter, and two vent units in front to remove the fumes from the addition. No effect was observed from the new ventilation system. It is recommended that new solutions are developed for these kinds of covered firing points with noise cancelling, including reconstruction of the covered firing points.