dc.contributor | Gulichsen, Steinar | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-10-05T07:22:12Z | |
dc.date.available | 2018-10-05T07:22:12Z | |
dc.date.issued | 2015-10-08 | |
dc.identifier | 1315 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-2583-2 | en_GB |
dc.identifier.other | 2015/01432 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/1286 | |
dc.description.abstract | I denne rapporten diskuteres prinsipper for en bærekraftig forsvarsøkonomi. Prinsippene er
allmenne og kan vektes ulikt avhengig av hvilken forsvarsstruktur de anvendes på.
I rapporten defineres bærekraftig forsvarsøkonomi som en situasjon hvor det er balanse mellom
struktur og budsjett i et langsiktig perspektiv (20-årsperiode). Definisjonen av bærekraft tar
utgangspunkt i at Stortinget legger til grunn et sett med oppgaver som Forsvaret skal utføre,
samtidig som Stortinget også vedtar strukturen som skal løse oppgavene. Utgangspunktet for
diskusjonen om bærekraft er at det initielt eksisterer en balanse mellom oppgaver og struktur, og
at det er en politisk vilje til å videreføre disse. En slik definisjon av bærekraftig forsvarsøkonomi
innebærer at behovet for å endre en forsvarsstruktur ikke primært begrunnes i manglende
økonomiske ressurser, men i endrede sikkerhetspolitiske rammefaktorer eller andre forhold.
Ut fra disse forutsetningene kan en bærekraftig forsvarsøkonomi etableres gjennom følgende
prinsipper:
1. Ved initiell ubalanse mellom struktur og budsjett: Varig økning av forsvarsrammen for å
etablere balanse.
2. Inndekning for forsvarsspesifikk kostnadsvekst på drifts- og investeringskostnader.
3. Tettere kobling mellom investering og drift.
4. Ekstraordinære rammeøkninger ved større anskaffelser som overgår de årlige rammene. | en_GB |
dc.description.abstract | This report discusses principles for a sustainable defence economy. The principles are universal,
in that they are applicable to any defence structure. However, they should have varying degrees of
impact based on the given economic situation in which they are applied.
The report defines a sustainable defence economy as a situation where a balance between the
force structure and the budget exists in a long-term perspective (twenty years). A central premise
for discussing sustainability in an economic perspective is that a balance exists between the tasks
and the force structure, both given by the Parliament. A further premise is that there is a political
will to uphold this balance. Given this definition of a sustainable defence economy, a change in
the force structure cannot be motivated from an economic stand point. Instead it must be
motivated from changes in the security policy framework or other factors.
The report discusses the following four principles for establishing a sustainable defence economy:
1. If an initial imbalance between force structure and budget exists: A permanent increase in
the defence budget to re-establish this balance.
2. Remuneration for defence specific inflation on operating and investment costs.
3. A closer link between investment and operation.
4. Supplementary appropriation when large acquisition projects exceeds the annual budget. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.title | Prinsipper for en bærekraftig forsvarsøkonomi | en_GB |
dc.subject.keyword | Bærekraft | en_GB |
dc.subject.keyword | Enhetskostnadsvekst | en_GB |
dc.subject.keyword | Forsvarsøkonomi | en_GB |
dc.subject.keyword | Langtidsplanlegging | en_GB |
dc.source.issue | 2015/01432 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 37 | en_GB |