Allmenn verneplikt : militært multifaktorielt stress - er det kjønnsforskjeller?

Abstract

Under militære operasjoner kan soldatene utsettes for ulike typer ekstreme belastninger, som går under samlebetegnelsen «multifaktorielt stress». Langvarig fysisk aktivitet, mentale belastninger, lite søvn, matmangel og ekstremvær er noen eksempler på stressfaktorer som soldatene kan bli utsatt for. Slike ekstrembelastninger gir betydelige forandringer i kroppen, og det er store individuelle forskjeller i hvordan den enkelte soldat reagerer på samme type stress. I FFI-prosjektet Allmenn verneplikt er en av oppgavene å kartlegge fysiologiske endringer hos kvinner som følge av ekstreme belastninger, og å gi ny kunnskap om de fysiske og mentale belastningene som soldater av begge kjønn utsettes for under øvelser og oppdrag. Soldater er spesielt avhengig av god fysisk og mental funksjonsevne for å yte optimalt under militære operasjoner. Fysisk og mental kapasitet har stor betydning for soldaters operative evne, og dermed for Forsvarets stridsevne. Maksimal styrke, lokal muskulær utholdenhet og aerob utholdenhet er avgjørende for militær fysisk prestasjon. Tidligere forskning på endringer i kroppen under og etter militære ekstrembelastninger er hovedsakelig utført på mannlige soldater, da kvinneandelen i Forsvaret både nasjonalt og internasjonalt har vært lav. På grunn av innføringen av kjønnsnøytral verneplikt («allmenn verneplikt»), er det en økning i antall kvinner i Forsvaret. Norge er det første NATO-landet som innfører allmenn verneplikt. Denne rapporten er en litteraturstudie der hensikten er å få bedre oversikt over de fysiske konsekvensene for kvinner som utsettes for flere stressfaktorer samtidig, og kartlegge eventuelle kjønnsforskjeller i slike situasjoner. Internasjonale og nasjonale studier viser at kvinner gjennomsnittlig er lavere, veier mindre, har mindre muskelmasse og mer fettmasse enn menn. I Forsvaret kan sistnevnte være positivt for militærspesifikke oppgaver med lang varighet. Kvinner har mindre maksimal styrke, særlig i overkroppen, og har redusert fysisk utholdenhet sammenlignet med menn. Forskjellene i fysisk kapasitet er gjerne størst for maksimal styrke og mindre med hensyn på utholdenhet. Imidlertid har studier vist at kvinner i for eksempel ultraløp kan ha større utholdenhet. Hovedårsaken til forskjellen i maksimal muskelstyrke er kjønnsforskjeller når det gjelder muskelmasse. Det er kjønnsforskjeller i termoreguleringen, hvor unge kvinner mellom 15 og 40 år kan ha større kuldesensitivitet enn menn. Kvinner er i større grad utsatt for jernmangelanemi og muskel- og skjelettskader. Ved samme belastning som sine mannlige medsoldater er for eksempel kvinner 1,2 til 10 ganger mer utsatt for belastningsskader, og forekomsten av tretthetsbrudd er 1,5 til 9,5 ganger vanligere. Det er nødvendig med bedre kunnskap om følgene av militære ekstrembelastninger for kvinner. I tillegg vil det være viktig å undersøke om det er noen kjønnsforskjeller i slike situasjoner. Dette kan hindre skader hos soldater og støtte eventuelle framtidige tiltak for å sikre at soldatene har god helse og optimal operativ evne. Det anbefales at fremtidige studier inkluderer kvinnelige soldater. FFI-prosjekter, nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil ta hensyn til dette.

During military operations the soldiers are exposed to various types of extreme strain, often termed “multiple stressors”. Some examples of such stressors are strenuous physical activity, mental strain, sleep deprivation, energy depletion and extreme environments. Strenuous military activity leads to major alterations in the body, and the stressors affect each soldier individually. One of the tasks in a FFI project on evaluation of universal conscription is to identify physiological alterations in women after extreme strain, and to provide new knowledge regarding the physical and mental strain that both genders are exposed to during operations and missions. For optimal performance during military operations the soldiers are dependent on good physical and mental working capacity. Physical and mental capacity has significant impact on the soldiers’ operational capability, and consequently the Armed Forces’ performance. Maximal strength, local muscular endurance and aerobic endurance are essential for military physical performance. Since both the national and international share of women in the Armed Forces has been low, the previous studies on changes in the body after extreme military strain are mainly performed on male soldiers. As a result of the introduction of universal conscription for both genders, there is an increase in the number of women in the Norwegian Armed Forces. Norway is the first NATO country to do so. The aim of this report is, through a literature study, to get a better overview of the physical consequences for women who are exposed to multiple stressors, and to investigate the possible gender differences under such conditions. Both international and national studies show that women are on average lower, weight less, have lower muscle mass and higher fat mass compared to men. The last-mentioned can be positive for military tasks with long duration. Furthermore, women have lower maximal muscle strength, especially in the upper body, and they have less endurance than men. The gender difference in physical capacity is usually largest for maximal strength and lower with regard to endurance. However, studies have shown that women can have better endurance for example in ultrarunning. The main reason for the difference in maximal strength is the gender difference in muscle mass. There are gender differences in the thermoregulation, where especially women between 15 and 40 years can have higher cold sensitivity than men. Women are also more exposed to iron deficiency anemia and muscle and skeletal injuries. For example, when under the same strain as their male colleagues, women are 1.2 to 10 times more often exposed to strain injuries, and the prevalence of stress fractures is 1.5 to 9.5 times more common. Better knowledge about the consequences of extreme military strain in women is necessary. It will also be important to investigate if there are any gender differences under such conditions. This can prevent soldier injuries and support any future initiative for better securing good health and optimal operative performance. It is recommended that future studies include female soldiers. FFI projects, as well as national and internationals cooperation, will take this into account.