Ny struktur, hva med ny kultur? - pilotstudie av Ordning for militært tilsatte (OMT)

Abstract

Denne rapporten er en pilotstudie på to måter: vi har utforsket et nytt tema og har metodisk jobbet på en ny måte. Ordning for militært tilsatte (OMT) startet implementeringen i januar 2016, og dermed var det svært få empiriske studier av ordningen. Vårt empiriske utgangspunkt er 10 krigsskolekadetters bacheloroppgaver. Vinteren 2015–2016 var det mange diskusjoner om denne nye personellstrukturen. Svært få av disse tok utgangspunkt i hva overgangen fra enhetsbefalsordningen til innføring av offiserer (officers, OF) og spesialister (other ranks, OR) vil kunne innebære i hverdagen for unge, nyutdannede ledere på de laveste nivåene. Vi utfordret kadetter fra kull Linge til å skrive om “OMT og kultur”. Kollokviearbeid med kadettene og deres skriftlige oppgaver er utgangspunktet for denne rapporten. Kull Linge, som ble uteksaminert fra Krigsskolen våren 2016, var på mange måter et særegent kull. De startet sin krigsskoleutdanning under enhetsbefalsordningen, men skal utøve sine roller og funksjoner i en militær organisasjon som er nokså annerledes enn da de satte seg på skolebenken. Oppgavene deres er dermed et “tidsvitne”. Beskrivelser og diskusjoner er forankret i deres forsøk på å få kartet til å passe et gjenstridig terreng: teorier, modeller og metoder de hadde lært gjennom profesjonsutdanningen var forankret i enhetsbefalsordningen, og ikke tilpasset den nye personellstrukturen. Kadettenes fokus er offiserrollen og troppssjefen – altså den rollen de selv skal tiltre etter endt utdanning. De har metodisk og teoretisk skrevet om svært ulike tema: fra identitet som offiserer, motivasjon og insentiver for å redusere turnover på taktisk nivå og bygging av samhold og tillit, til maktallokering, diskusjoner av hva kompetanse egentlig er og hva dette betyr for lederskap i den nye strukturen. Kadettenes oppgaver belyser mangfoldet i hva de anser for løsninger og utfordringer på troppsnivå. Men, bacheloroppgavene er ikke nødvendigvis balanserte fremstillinger av OMT, og spesialistkorpset er viet lite oppmerksomhet. Denne rapporten har altså ikke én hypotese eller grand theory som beskrives og diskuteres med en stemme gjennom hele teksten – det er en kakofoni av innsikter og meninger. Vi har søkt å fremstille mest mulig i tråd med kadettenes intensjoner, problemstillinger og de bacheloroppgavene de skrev. Vi ikke har forsøkt å glatte over, omskrive eller moderere motsetninger, men presenterer ideer til noen av Hærens fremtidige ledere. Alle kapitler med overskriften Om er presentasjoner av kadettenes oppgaver. Dermed er denne rapporten tekstlig noe annerledes enn de fleste FFI-rapporter – språklig er teksten preget av “noe ujevnt trav”. Delingen av militærkorpset har satt de tradisjonelle diskursene og praksisene i Forsvaret under press – eller snarere forhandling, fortolkning, men også fortvilelse og forlystelse. Denne rapporten diskuterer kulturelle endringer i Hæren med “troppssjefens briller”.

This report is a pilot in two ways: we explore a new theme, as well as methodologically worked in a new way. In January 2016 the Norwegian Armed Forces implemented a new scheme for military employees, which means there were hardly any empirically based studies on the new personnel structure (Ordning for militært tilsatte: OMT). The traditional Norwegian unified career system where all military personnel were educated within the same system, were transformed into a two way career system; one for officers (OF) and one for specialists (OR, other ranks). Our ethnography is based on 10 cadets’ bachelor degree theses. Throughout the winter of 2015–2016 there were many public as well as internal discussions on this new scheme. Few of these debates focused on what this meant for military leaders at the tactical level. To gain novel ethnography we challenged the third years’ students at the Army War Academy to write up their theses on ‘OMT and culture’. Discussions in colloquiums and the cadets’ written theses are the basis of this report. This cohort, named Linge, was in many ways a distinctive cohort. They started their education during the old regime, but are going to serve in an organisation with a rather different structure and culture. Their theses can therefore be seen as ‘time witnesses’. The theories, models, and methods learned at the War Academy were based on the old structure, and did not really fit the new reality. The cadets’ descriptions and discussions are their attempt to fit a well-known map and to an unknown terrain. The cadets’ focus is the officer and platoon commander – the function or role they are assigned to take after the Academy. They have both theoretically and methodologically described and discussed a wide variety of topics; from officer identity, motivation and incentives to reduce turnover, and building cohesion and trust, to power allocation, what competence is, and leadership means in this new structure. The theses describe multiple challenges and solutions. However, the theses are not claiming to be neutral or balanced. Their main interest is the role of officers, and so the OR corps are getting a limited attention. This report has not one hypothesis, grand theory, or one voice – it represents a cacophony of views and meanings. Our intention has been to present the cadets texts and discussions. We have tried to neither rewrite, nor smooth the differences, but merely given a voice to some of the future leaders in the Army. All chapters starting with On (Om), presents the cadets theses. As a consequence the text has a slightly ‘uneven gait’. Dividing the military corps has put the traditional discourses and practices in the Norwegian Armed Forces under considerable pressure – or rather negotiations, interpretations, but also despair and amusement. When the basic structures are changed within an organization, the goals and aspirations for change will not be met if the culture remains the same. In this report we describe and discuss the cultural changes from the platoon commanders’ points of view.