Forsvarets fremtidige operasjoner : en morfologisk analyse av operasjonsspekteret

Abstract

Politiske, sosiale, teknologiske og andre utviklingstrekk gjør det usikkert om det spekteret av ulike militære operasjonstyper som vi kjenner i dag er representativt og fullstendig for morgendagens væpnede konflikter. Samtidig er det rent metodisk vanskelig å frigjøre seg fra empirien når mulige fremtidige operasjonstyper og -mønstre skal identifiseres. Denne studien har derfor valgt å benytte en morfologisk metode, delvis basert på FFIs tidligere erfaring med denne metodiske tilnærmelsen til komplekse problemer, for å analysere hele bredden av fremtidige operasjonstyper. I den forbindelse er det foretatt en generisk parametrisering som ut fra syv faktorer eller egenskaper i sum beskriver alle de viktigste sider ved en militær operasjon. Hver parameter vil kunne ha et antall verdier som beskriver en bestemt forutsetning for vedkommende egenskap ved operasjonen. I prinsippet vil da alle teoretisk mulige kombinasjoner av parameterne og deres ulike verdier representere mulige operasjonstyper. Mange kombinasjoner av parameterverdier vil likevel være gjensidig ekskluderende, og en gjennomgang av alle parameterverdienes parvise konsistens gjør det mulig å redusere antallet til noe som er praktisk håndterlig. Dette antallet blir så ytterligere noe redusert ved at operasjoner som ut fra sitt sett av parameterverdier for alle praktiske formål er svært like, grupperes sammen og betegnes en operasjonsklasse. De verdisettene som karakteriserer en operasjonsklasse er deretter tolket for å konkretisere nærmere de sikkerhetspolitiske, institusjonelle og andre rammer for operasjonen, ved at de generiske parameterverdiene knyttes til politisk, geografisk, operativt etc kjente størrelser og begreper. Resultatet som fremkommer av analysen er at et fremtidig operasjonsspekter vil omfatte flere typer operasjoner enn vi kjenner i dag. Noen av disse vil kreve både andre politiske rammer for bruk av norsk militærmakt, andre institusjonelle rammer enn dem vi kjenner fra dagens europeiske sikkerhetsarkitektur, andre konseptuelle løsninger og annen kompetanse rent militært enn Forsvaret besitter i dag. Samtidig vil de fleste av de utfordringer vi kjenner fra dagens forsvarspolitiske debatt bestå. Dersom Forsvaret skal videreutvikles innenfor noenlunde konstante økonomiske rammer, vil dette derfor komme til å kreve strenge prioriteringer med hensyn til hvilke oppgaver og hvilket ambisjonsnivå vi skal ha for et norsk forsvar.

Political, social, technological and other major trends imply that today’s recognizable range of military operations may not suffice when it comes to preparing for future conflict. At the same time, it is notoriously difficult to deduce what future military operations may be like completely removed from empirical evidence. Consequently, a morphological method has been selected for the purpose of studying the spectrum of future military operations, partially based on the institute’s former experience with this methodological approach to complex problems. For that purpose a generic parameterization of military operations has been developed, each parameter representing a significant aspect of a military operation – institutional framework, type of conflict, intensity, duration etc. Each parameter can have a set of values, describing the operation’s characteristic with respect to that particular parameter, such as whether it is high intensity, low intensity or non-violent (as might be the case with a training mission or equivalent). In principle, all theoretically possible combinations of parameters and their values will thus constitute a unique set of circumstances, and hence a unique type of military operation. However, many of these combinations will be mutually exclusive, for example the institutional framework value ‘national’ is not consistent with the operational theatre value ‘out of area’, since Norway will never deploy forces overseas in any other framework than as part of an international operation. Consequently, the internal consistency of all pairs of parameter values has been examined, with such pairs as are either logically impossible or extremely unlikely being rejected. This process has reduced an otherwise enormous number of possibilities to more manageable proportions. This number has then been further reduced by grouping operations which, in terms of their parameter values, have very strong similarities in categories called operation classes. Finally, the generic value sets pertaining to each particular class of operation have been interpreted to provide a better understanding, describing them in politically, geographically, operationally etc familiar terms. The main result emanating from the analysis is that a future range of possible operations is wider and more diverse than today. Some of these new kinds of operation will require a different political approach to the use of military force, different institutional frameworks compared to today’s security architecture in Europe, new conceptual approaches to the application of military force and different skills and competencies compared to what is the case in today’s Norwegian military. At the same time, most of the challenges we are facing today will remain or become even tougher. From this follows that if the Norwegian armed forces are to be developed within broadly the same financial constraints as today, this will require strict prioritization in terms of what tasks the military can be required to solve, and with what level of ambition.