Forsvarets fremtidige operasjoner : en morfologisk analyse av operasjonsspekteret
Abstract
Politiske, sosiale, teknologiske og andre utviklingstrekk gjør det usikkert om det spekteret av
ulike militære operasjonstyper som vi kjenner i dag er representativt og fullstendig for
morgendagens væpnede konflikter. Samtidig er det rent metodisk vanskelig å frigjøre seg fra
empirien når mulige fremtidige operasjonstyper og -mønstre skal identifiseres. Denne studien
har derfor valgt å benytte en morfologisk metode, delvis basert på FFIs tidligere erfaring med
denne metodiske tilnærmelsen til komplekse problemer, for å analysere hele bredden av
fremtidige operasjonstyper.
I den forbindelse er det foretatt en generisk parametrisering som ut fra syv faktorer eller
egenskaper i sum beskriver alle de viktigste sider ved en militær operasjon. Hver parameter vil
kunne ha et antall verdier som beskriver en bestemt forutsetning for vedkommende egenskap
ved operasjonen. I prinsippet vil da alle teoretisk mulige kombinasjoner av parameterne og
deres ulike verdier representere mulige operasjonstyper. Mange kombinasjoner av
parameterverdier vil likevel være gjensidig ekskluderende, og en gjennomgang av alle
parameterverdienes parvise konsistens gjør det mulig å redusere antallet til noe som er praktisk
håndterlig. Dette antallet blir så ytterligere noe redusert ved at operasjoner som ut fra sitt sett av
parameterverdier for alle praktiske formål er svært like, grupperes sammen og betegnes en
operasjonsklasse. De verdisettene som karakteriserer en operasjonsklasse er deretter tolket
for å konkretisere nærmere de sikkerhetspolitiske, institusjonelle og andre rammer for
operasjonen, ved at de generiske parameterverdiene knyttes til politisk, geografisk, operativt etc
kjente størrelser og begreper.
Resultatet som fremkommer av analysen er at et fremtidig operasjonsspekter vil omfatte flere
typer operasjoner enn vi kjenner i dag. Noen av disse vil kreve både andre politiske rammer for
bruk av norsk militærmakt, andre institusjonelle rammer enn dem vi kjenner fra dagens
europeiske sikkerhetsarkitektur, andre konseptuelle løsninger og annen kompetanse rent
militært enn Forsvaret besitter i dag. Samtidig vil de fleste av de utfordringer vi kjenner fra
dagens forsvarspolitiske debatt bestå. Dersom Forsvaret skal videreutvikles innenfor noenlunde
konstante økonomiske rammer, vil dette derfor komme til å kreve strenge prioriteringer med
hensyn til hvilke oppgaver og hvilket ambisjonsnivå vi skal ha for et norsk forsvar. Political, social, technological and other major trends imply that today’s recognizable range of
military operations may not suffice when it comes to preparing for future conflict. At the same
time, it is notoriously difficult to deduce what future military operations may be like completely
removed from empirical evidence. Consequently, a morphological method has been selected for
the purpose of studying the spectrum of future military operations, partially based on the
institute’s former experience with this methodological approach to complex problems.
For that purpose a generic parameterization of military operations has been developed, each
parameter representing a significant aspect of a military operation – institutional framework, type
of conflict, intensity, duration etc. Each parameter can have a set of values, describing the
operation’s characteristic with respect to that particular parameter, such as whether it is high
intensity, low intensity or non-violent (as might be the case with a training mission or
equivalent). In principle, all theoretically possible combinations of parameters and their values
will thus constitute a unique set of circumstances, and hence a unique type of military operation.
However, many of these combinations will be mutually exclusive, for example the institutional
framework value ‘national’ is not consistent with the operational theatre value ‘out of area’, since
Norway will never deploy forces overseas in any other framework than as part of an
international operation. Consequently, the internal consistency of all pairs of parameter values
has been examined, with such pairs as are either logically impossible or extremely unlikely
being rejected. This process has reduced an otherwise enormous number of possibilities to
more manageable proportions. This number has then been further reduced by grouping
operations which, in terms of their parameter values, have very strong similarities in categories
called operation classes. Finally, the generic value sets pertaining to each particular class of
operation have been interpreted to provide a better understanding, describing them in politically,
geographically, operationally etc familiar terms.
The main result emanating from the analysis is that a future range of possible operations is
wider and more diverse than today. Some of these new kinds of operation will require a different
political approach to the use of military force, different institutional frameworks compared to
today’s security architecture in Europe, new conceptual approaches to the application of military
force and different skills and competencies compared to what is the case in today’s Norwegian
military. At the same time, most of the challenges we are facing today will remain or become
even tougher. From this follows that if the Norwegian armed forces are to be developed within
broadly the same financial constraints as today, this will require strict prioritization in terms of
what tasks the military can be required to solve, and with what level of ambition.