Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 : sluttrapport

Abstract

Russlands væpnede styrker er inne i en omfattende reform- og moderniseringsprosess. Sentrale stikkord i denne prosessen er profesjonalisering, gradvis nedbygging av den vernepliktsbaserte mobiliseringshæren, etablering av ny kommandostruktur, overgang fra divisjons- til brigadestruktur og en betydelig oppgradering av materiellparken. Det knytter seg flere usikkerhetsmomenter til reformens fremdrift og sluttresultat. Det første momentet er Russlands demografiske utvikling, som gir grunn til å stille spørsmål ved realismen i den uttalte ambisjonen om å beholde én million mann under våpen. Usikkerhetsmoment nummer to er Russlands økonomiske bæreevne. Styrkingen av Russlands forsvarsevne forutsetter fortsatt økonomisk vekst og politisk vilje til å prioritere forsvarssektoren, til dels på bekostning av andre sektorer. Et tredje usikkerhetsmoment er tilstanden innen Russlands militærindustrielle kompleks, hvor mye kompetanse og produksjonskapasitet har gått tapt siden den kalde krigens slutt. Når det gjelder prioriteringene innen materiellanskaffelser tillegges kjernevåpendimensjonen fortsatt svært stor vekt. Dette vil trolig være situasjonen i lang tid fremover. Parallelt med en fortsatt satsing på kjernevåpen foreligger det imidlertid konkrete planer om å foreta betydelige materielle oppgraderinger av de konvensjonelle styrkene, først og fremst Marinen og Luftforsvaret, i det kommende tiåret. Kinas fremvekst som regional og global stormakt, samt den labile situasjonen i Kaukasus og andre deler av Russlands sørlige randsone, har medført at russiske militære ressurser i økende grad er rettet mot sør og øst. Samtidig tilsier issmeltingen i Arktis og Nordområdenes stadige viktigere rolle som gjennomfartsåre for interkontinental skipstrafikk og utvinningssted for olje og gass at Russland vil opprettholde sin sjømilitære tilstedeværelse i de nordlige havområdene i årene som kommer. Kolahalvøya vil trolig forbli Russlands viktigste baseområde for strategiske og taktiske ubåter. Reformens videre fremdrift bestemmes også i høy grad av forhold som ligger utenfor Russlands herredømme, herunder prisutviklingen på olje og gass, som til nå har vært drivende for Russlands økonomiske vekst og en forutsetning for landets militære revitalisering.

Russia's armed forces are undergoing a comprehensive reform and modernization process. Key elements in this process are professionalization, gradual reduction of the conscription-based mobilization system, establishment of a new command structure, transition from division to brigade structure and extensive defense procurements. There are several uncertainties with regard to the reform's progress and outcome. The first is Russia's demographic development, which gives reason to question the stated ambition to keep a million men under arms. The second is Russia‟s economic development. The strengthening of Russia's defense capability will require continued economic growth and political will to prioritize the defense sector, partly at the expense of other sectors. A third source of uncertainty is the state of Russia‟s military industrial complex, which has lost much of its expertise and production capacity since the end of the Cold War. With regard to defense procurements, nuclear capabilities are still considered paramount and will probably be so for many years to come. Russia is however also planning to upgrade its conventional capabilities, in particular the Navy and the Air Force, in the coming decade. As a consequence of China's emergence as a regional and global power, as well as the unstable situation in the Caucasus and other parts of Russia's southern border zone, Russian military resources have increasingly been directed towards the south and east. At the same time the melting ice in the Arctic, as well as the northern regions increasingly important role as a transit area for intercontinental shipping and production location for oil and gas, also implies that Russia will maintain its military presence in the High North in the years to come. The Kola Peninsula is likely to remain Russia's main base for strategic and tactical submarines. The future progress of the military reform is likely to be determined also by external factors, first of all the price of oil and gas which until now has been a driving force for Russia's economic growth and a premise for the state‟s military revitalization.