Teknologi i fellesoperasjoner
Abstract
Nye krav til teknologi og samhandling
Prop. 151 S (2015–2016), kjent som Langtidsplanen for forsvarssektoren, understreker
at Forsvaret i framtiden får behov for større reaksjonsevne og mobilitet av militære
avdelinger. Reaksjonstiden vil bli kraftig redusert, og kravet til rettidige beslutninger
øker. Dette krever at Forsvaret får mer fleksible løsninger for å dele informasjon, og
løsninger som også er motstandsdyktige for ulike former for angrep. Jo mer uoversiktlig
en situasjon er, dess viktigere er evnen til å etablere en god felles situasjonsforståelse.
I denne utgaven av VITEN skal vi se på hvor viktig dette vil bli for fellesoperasjoner
i Forsvaret.
Ved FFI ser på vi på hvordan Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) kan
innrettes for å understøtte nettopp bedre informasjonsdeling. Vi tar utgangspunkt i
informasjonen som fundament for militær operativ virksomhet. Dette innebærer at
en mengde informasjonskilder kan koples til og fra ved behov, og analyseres og presenteres
for brukerne. En slik tilnærming vil kunne bidra til bedre samhandling på tvers
av nivåer i vårt eget forsvar, men også med allierte styrker. Nato legger for tiden ned
mye arbeid i å gjøre dette mulig gjennom å utvikle standardiserte løsninger.
En framtidig informasjonsinfrastruktur for Forsvaret må også kunne støtte
høymobile enheter på en god måte. Ubemannede luftfarkoster (UAV-er) og satellitter
kan være med på å gjøre kommunikasjonsinfrastrukturen sterkere gjennom å tilby
alternative, supplerende nettverk. UAV-er vil være et fleksibelt verktøy for å kunne
tilby kommunikasjonstjenester der de er nødvendige for den til enhver tid pågående
operasjonen.
I tillegg til robuste IKT-løsninger er også riktig trening og øving en viktig forutsetning
for å effektivisere militær ledelse og for å kunne reagere hurtig og koordinert. I
så måte vil moderne simuleringsteknologi og IKT-løsninger kunne spare både tid og
kostnader.
Gode sensorer for overvåking er også viktig. FFI jobber i dag blant annet med hvordan
passive radiofrekvenssensorer (RF-sensorer) kan bli brukt på satellitt for å peile
skipenes navigasjonsradarer og sammenstille dem med de større skipenes Automatic
Identification System (AIS). Et annet eksempel på et viktig område som FFI jobber
med i dag, er elektronisk krigføring (EK), hvor målet er å kontrollere det elektromagnetiske
spektrum for å øke strids- og overlevelsesevnen til egne styrker.
For at Forsvarets mange enheter skal kunne samhandle, må de kunne snakke
sammen og dele informasjon internt, men også med våre allierte. Da må informasjon,
og ikke systemer, være i sentrum. Forsvarets styrker og plattformer må også beskyttes
mot angrep på best mulig måte. Dette er viktige forutsetninger for Forsvarets kampkraft
i et nytt og uoversiktlig trusselbilde.
Collections
Related items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Eksponering for skyterøyk i pansrede kjøretøy
Author::Johnsen, Ida Vaa; Author::Johnsen, Arnt; Author::Karsrud, Tove Engen (2017-11-30)Under skyteøvelser med panserkjøretøy blir personell utsatt for skyterøyk. For å avdekke hvilke konsentrasjoner det gjelder, ble det bestemt at det skulle utføres målinger. I samarbeid med Forsvaret valgte Forsvarets ... -
Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell – trekantmodellen versjon 2.0
Author::Bjørk, Hanne Marit; Author::Iversen, Sigurd; Author::Skøelv, Åge; Author::Sendstad Ole Jakob (2018-10-16)Norsk forsvarsindustri har opplevd en betydelig utvikling i etterkrigstiden, noe som har gitt Norge en posisjon som nisjebasert leverandør av svært konkurransedyktige høyteknologiske produkter til et proteksjonistisk ... -
Teknologiske muligheter for Tolletaten – sensorteknologi og maskinlæring for automatisering av postmottak
Author::Løkken, Kristin Hammarstrøm; Author::Aurdal, Lars; Author::Dyrdal Idar; Author::Engøy, Thor (2017-12-29)Tolletaten har gitt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) oppdrag om å gjennomføre en teknologisk mulighetsstudie som kan bidra til etatens strategi for utvikling av organisasjonen på kort, mellomlang og lang sikt. Våren ...