| dc.description.abstract | Hvorfor har ikke Forsvaret flere kvinner?
Hvorfor er det ikke flere kvinner i Forsvaret? Hva kan vi gjøre for å endre kjønnsbalansen?
Dette var spørsmål Forsvarsdepartementet (FD) stilte seg tilbake i 2006.
Da ble stortingsmelding 36, Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, laget. Den
gangen identifiserte FD flere tiltak for å øke kvinneandelen. Etableringen av
forskningsprosjekter var et sentralt tiltak. Dette var bakteppet for prosjektet
Forskning på årskull ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Siden forskningen
på kvinner i Forsvaret nå trappes ned, velger vi å bruke denne VITEN-rapporten
til å oppsummere og konkludere forskningen vår fra de ni årene vi har forsket.
I tillegg er dette et passende tidspunkt for en slik oppsummering: Vi har akkurat
erfart hvordan allmenn verneplikt har gitt flere kvinner inne til førstegangstjeneste,
og vi har fått verdifulle erfaringer fra avdelinger med høy kvinneandel.
Et viktig funn fra disse avdelingene er at en sterkt økende kvinneandel i
førstegangstjenesten ofte bidrar til å endre kvinnenes rolle i Forsvaret til det
bedre. Mens kvinnene tidligere måtte ha «bein i nesa», «bli en av gutta» og passe
inn i et maskulint miljø, ser vi nå i større grad at kvinnene kan delta i tjenesten
på like fot med de samme gutta. De slipper å måtte tilpasse seg en kultur utelukkende
dominert av menn.
Forsvaret har likevel ikke lykkes med en tilsvarende vekst i antallet kvinnelige
militært ansatte. Mens hver fjerde soldat inne til førstegangstjeneste nå er
en kvinne, er dette bare tilfelle for én av ti militært ansatte. En viktig grunn til
dette er at de kvinnene Forsvaret ansetter, ofte slutter etter få år. I denne
VITEN-rapporten tar vi for oss erfaringene med en økende kvinneandel i førstegangstjenesten.
Vi ser også på veien videre for Forsvaret dersom ønsket er å øke
kvinneandelen blant de militært ansatte. Selv om Forsvaret har kommet langt
på disse årene, er det mye som gjenstår.
Forsvaret er ennå ikke i mål. | en_GB |