Saudi militants in Iraq - backgrounds and recruitment patterns
Abstract
Denne korte rapporten tar for seg nærværet av saudiske militante i den irakiske
opprørsbevegelsen. Den besvarer fire spørsmål: Hvilke saudiere reiser til Irak? Hvorfor reiser de?
Hvordan kommer de seg dit? Og hvilken rolle spiller de i opprøret? Studien er basert på en
analyse av 205 biografier av saudiere som døde i Irak mellom 2003 og 2005. De biografiske
opplysningene kommer fra jihadistenes egne tekster og fra pressekilder. Analysen bygger også på
forfatterens feltarbeid i Saudi-Arabia i 2004 og 2005.
Nærværet av saudiske militante i Irak er et resultat av den samme ekstreme panislamske
nasjonalismen som siden midten av 1980-tallet har drevet saudiere til konfliktsoner som
Afghanistan, Bosnia og andre steder. For de panislamske nasjonalistene utgjør den amerikanske
invasjonen og okkupasjonen av Irak et klassisk tilfelle av defensiv jihad, noe som innebærer at
alle muslimer, inkludert saudiere, må delta i frigjøringskampen.
Ingen vet nøyaktig hvor mange saudiere som har reist til Irak, men mye tyder på at antallet ikke
overstiger 1500 personer. Strømmen av rekrutter toppet seg i slutten av 2004 og ser ut til være
svakt avtagende. De saudiske krigerne i Irak representer et bredt spekter av sosioøkonomiske og
geografiske bakgrunner. De nordlige delene av Saudi-Arabia synes å være overrepresentert, mens
de sydlige regionene er underrepresentert. Rekruttene er motivert primært av panislamsk
nasjonalisme og er ofte inspirert av venner og slektninger som har reist før dem. Noen rekrutteres
av aktive ververe, mens andre oppsøker passive kontaktpersoner på eget initiativ. Mekka er en
sentral rekrutteringsarena. Geistlige inspirerer mange rekrutter. Den mest populære utfartstiden er
måneden Ramadan. Saudiske myndigheter har forsøkt å begrense strømmen av saudiere til Irak,
men deres politiske spillerom er begrenset av at store deler av befolkningen anser kampen mot det
amerikanske nærværet i Irak som legitim. På den irakiske slagmarken er saudierne
overrepresentert blant selvmordsbomberne.
Selv om saudiske Irak-veteraner vil kunne utgjøre en betydelig sikkerhetsutfordring i SaudiArabia
i fremtiden, er det grunn til å tro at “Irak-araberne” vil representere et mindre alvorlig
sikkerhetsproblem enn de såkalte afghan-araberne gjorde i sin tid, fordi Irak-veteranene vil være
færre i antall og fordi saudiske myndigheter er bedre forberedt. This brief report looks at the participation of Saudi militants in the Iraqi insurgency by addressing
four questions: Which Saudis go to Iraq? Why do they go? How do they get there? And which
role do they play in the insurgency? The study is based on an analysis of 205 biographies of
Saudis who died in Iraq between 2003 and 2005. The biographical information is derived from
jihadist literature and press reports. The analysis also draws on the author’s fieldwork in Saudi
Arabia in 2004 and 2005.
The presence of Saudi fighters in Iraq is a result of the same extreme pan-Islamic nationalism that
drove young Saudis to foreign conflict zones such as Afghanistan and Bosnia from the mid 1980s
onward. From the pan-Islamic nationalist perspective, the US invasion and occupation of Iraq
represented a textbook case of defensive jihad and required the participation of all Muslims,
including Saudis.
The total number of Saudis who have gone to Iraq is disputed, but it may seem that the figure
does in fact not exceed 1500. The number of Saudis going to Iraq peaked in late 2004 and seems
to be slowly decreasing. Volunteers come from a variety of geographic and socio-economic
backgrounds, though the north is overrepresented and the south underrepresented. They are
motivated primarily by pan-Islamic nationalism and inspired by friends and relatives who have
gone before them. Some are enlisted by active recruiters, others seek out passive “gatekeepers”
on their own initiative. Mecca is a major recruitment arena. Clerics inspire many recruits. The
most popular departure time is the month of Ramadan. Saudi authorities have acted to stem
recruitment, but they are restricted politically by public perceptions of the Iraqi resistance as
legitimate. In Iraq, Saudis are overrepresented among suicide bombers.
While the future Saudi returnees from Iraq may come to represent a considerable security
challenge in Saudi Arabia, the ”Iraqi Arabs” will not represent as serious a threat as the Afghan
Arabs, because the returnees from Iraq will be fewer and the Saudi state is better prepared.