| dc.description.abstract | Som sikkerhetspolitisk arena har nordområdene gjennomgått store og viktige endringer etter den kalde krigens slutt og Sovjetunionens oppløsning. Under den kalde krigen var Barentshavsregionen et av verdens tyngst militariserte områder. Sovjetiske så vel som vestlige tilnærminger til regionen var langt på vei styrt av overordnete sikkerhetspolitiske hensyn. I dag betraktes regionen i økende grad som en arena for grenseoverskridende samarbeid, og ikke som et sensitivt militært operasjonsteater.
Demilitariseringen og kommersialiseringen av mellomstatlige relasjoner i nordområdene er imidlertid verken total eller irreversibel. Nye sikkerhetsutfordringer har kommet til, og stereotype oppfatninger fra den kalde krigen setter fortsatt fra tid til annen sitt preg på trusselbilder og øst-vest-relasjoner i regionen.
Siktemålet med denne rapporten er å diskutere styrker og svakheter ved ulike teoretiske tilnærminger som kan anvendes i analyser av nordområdene som sikkerhetspolitisk arena etter den kalde krigen. Teoriene diskuteres på bakgrunn av regionens spesielle særtrekk og historie. De fire tilnærmingene som diskuteres er strategiske studier, sikkerhetiseringsteori (”securitization theory”), teorien om regionale sikkerhets-kompleks (”regional security complex theory”) og teorien om menneskelig sikkerhet (“human security”).
Rapporten konkluderer med at alle fire tilnærminger har mye å tilføre til vår forståelse av temaet, men at den såkalte Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori kan være spesielt relevant. | en_GB |
| dc.description.abstract | The strategic environment in the European Arctic has undergone significant changes since the end of the Cold War and the break-up of the Soviet Union. In the Cold War period, the Barents Sea region was among the most heavily militarized regions in the world. Both Soviet and Western approaches to the region were dominated by security concerns. Today, the region is increasingly seen as an arena for trans-border cooperation, and not as a sensitive military theater.
The apparent demilitarization and commercialization of interstate relations in the European Arctic is, however, neither total nor irreversible. New security concerns have arisen, and stereotypes from the Cold War still occasionally leave their mark on threat perceptions and east-west relations in the region.
The purpose of this report is to discuss the relevance, strengths and weaknesses of four theoretical approaches that may be used to analyze the European Arctic as a post-Cold War security arena, taking into consideration the specific features and history of the region. The approaches discussed in the report are: Strategic studies, securitization theory, regional security complex theory, and human security.
The report concludes that all of the four approaches have much to add to our understanding of the topic, but that the securitization theory of the Copenhagen school of security studies may be of particular relevance. | en_GB |