"We have some planes..." - luftfarten som terrormål

Abstract

Denne rapporten tar for seg luftfarten som terrormål med fokus på trender og utviklingstrekk etter 2001. En kort historisk gjennomgang av terroranslag mot luftfarten og en mer generell diskusjon om luftfartens attraktivitet for terrorister utgjør bakgrunnen for en diskusjon rundt taktikker som har vært hyppig brukt både mot luftfartøy og mot lufthavner og hvilke mål innenfor luftfarten som er mer utsatt enn andre. I tillegg tar rapporten også for seg al-Qaida nettverkets interesse for angrep på flysektoren. En hovedkonklusjon er at terrorisme mot luftfarten på flere måter er preget av de relativt høye beskyttelsesbarrierene som terroristene må omgå for å gjennomføre et vellykket angrep. Sikkerheten har implikasjoner for valg av virkemiddel; de blir tilpasset eksisterende sikkerhetstiltak og endret eller erstattet med andre aksjonsformer hvis nye regler gjør de opprinnelige virkemidlene ubrukbare. Dermed har terrorgruppenes taktikker mot flysektoren en tendens til å være hyppig brukt i en periode for så å bli erstattet av et annet virkemiddel i en annen periode. Angrepsmåtene brukt for å ramme luftfartssektoren har imidlertid vist en relativt sterk grad av kontinuitet ved at nye virkemidler ofte er en kombinasjon av tidligere kjente aksjonsformer eller en forbedret utgave av en kjent taktikk. Som eksemplet med al-Qaida nettverkets interesse for angrep mot luftfarten vil vise, eksperimenter og utvikler terrorister nye angrepsformer over lang tid og spiren til det som ble til angrepene 11. september 2001 ble sådd allerede i 1994. Sikkerhetsnivået har også implikasjoner for hvilke mål som er attraktive for terrorister og dermed utsatt for anslag. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at luftfartsmål som er dårlig beskyttet er mer fristende mål enn mål med høy sikkerhet. Grunnen til dette må søkes i signaleffekten terroristene ønsker å oppnå når de angriper luftfarten. Terror mot luftfart, slik som for terrorisme generelt, dreier seg i større grad om å sende et budskap til bestemte mottagere enn å forårsake størst mulige skade. Det høye sikkerhetsnivået og det faktum at terrorister generelt har få ressurser tilgjengelig, betyr imidlertid at hvis de først skal angripe luftfarten angriper de som regel mål som har sterkest symbolverdi og dette er ofte også mål som er best beskyttet. Potensielle mål innenfor luftfarten som har lav symboleffekt, men som også er dårlig beskyttet kan imidlertid være utsatt hvis for eksempel målet blir brukt som middel til å angripe et annet mer symbolladet mål. De få angrepene som har forekommet mot norsk luftfart har som regel vært kapringer gjennomført av personer som har ønsket å søke asyl i Norge. Det har også vært enkelte tilfeller hvor traumatiserte asylsøkere som befinner seg i Norge har gjennomført eller planlagt voldsaksjoner mot luftfarten.

This study gives an overview of recent international trends and developments in aviation terrorism. A brief historical presentation of aviation terrorism, and a general discussion regarding target selection, constitutes the background for a more extensive presentation of frequently employed tactics against airports and aircrafts, and the kind of aviation targets that are more exposed to terrorism than others. In addition, the study will shed some light on the al-Qaida network’s interest in aviation terrorism. A main conclusion is that the characteristics of aviation terrorism are marked by the relative high degree of protection that the terrorists have to bypass in order to stage a successful attack against aviation targets. The high level of security has implications for their choice of means: they are adapted to the existing security measures, and changed or replaced with other means if new security measures make the old means obsolete. Thus, tactics employed against aviation targets tend to appear in clusters; one particular tactic may appear frequently in one period, while another tactic may appear frequently in another period. However, the means employed against the aviation sector have shown a relatively strong degree of continuity. New tactics are often an improved variant of an old tactic, or a combination of elements from already known means. As the al-Qaida network's interests in aviation terrorism increase, terrorists experiment and develop new means with patience, and the seed that became the 9/11 attack was sown as early as in 1994. The level of security also has implications for terrorist target selection. However, an aviation target with low level protection is not necessarily a more tempting target than a target with a high level of protection. The reason for this has to be sought in the message that the terrorists wants to convey when they attack the aviation sector. As for terrorism in general, aviation terrorism is more about sending a message to a certain audience than about inflicting as much damage as possible. The general high level of security within the aviation sector, and the fact that most terrorists have few resources available, implies that aviation terrorism usually attacks targets with higher symbolic value, and these targets also tend to have a higher degree of protection. However, potential aviation targets with low symbolic value and bad protection may be exposed to terror attacks if the target is used as a means to attack another target with high symbolic value.