Utviklingen av droner og EUs søken etter strategisk autonomi

Abstract

EUs rolle som sikkerhetspolitisk aktør får økende politisk oppmerksomhet. Den britiske beslutningen om å tre ut av EU og USAs sviktende internasjonale ledervilje vil endre grunnlaget for det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Økt sikkerhetspolitisk autonomi blir nå påtvunget europeerne fra amerikansk side. USA betrakter Kina som en økende sikkerhetspolitisk utfordring. Skal en slik autonomi bli utviklet, krever dette at de europeiske medlemsstatene i EU og Nato blir i stand til å rette opp viktige kapabilitetsmangler i europeisk forsvar. Formålet med rapporten er å undersøke hvilke drivkrefter som påvirker utviklingen av militære droner og å studere sammenhengene mellom utviklingen av slike kapasiteter og europeisk strategisk autonomi. I EU-sammenheng blir droner som oftest omtalt som Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS). Rapporten understreker i særlig grad at en europeisk RPAS-kapasitet må være ett av flere tiltak for å avhjelpe kritiske mangler i europeisk forsvar. Rapporten identifiserer to drivkrefter bak utviklingen av en europeisk RPAS-kapasitet: de kapabilitetsfremmende og de teknologifremmende drivkreftene. Å identifisere disse drivkreftene og å si noe om hvilke av disse kreftene som har størst innvirkning på utviklingen av en europeisk RPAS-kapasitet, vil kunne gi oss et bedre grunnlag for å forstå utviklingen av strategisk autonomi for EU. Gjennom å studere utviklingen av en europeisk RPAS-kapasitet bidrar denne rapporten med en ytterligere operasjonalisering av begrepet strategisk autonomi. Dette er det viktigste bidraget rapporten har til forskningsfronten på området. Rapporten finner at de kapabilitetsfremmende drivkreftene har størst innvirkning på utviklingen av en europeisk RPAS-kapasitet. Den kapabilitetsdrevne drivkraften vektlegger behovet for å håndtere europeiske kapabilitetsmangler og sikkerhetsbehov. Den teknologifremmende drivkraften er på sin side opptatt av USAs bekymring for den globale teknologispredningen. Dette vil innebære økt amerikansk behov for å videreutvikle teknologibasen slik at man blir i stand til å opprettholde evnen til global maktprojeksjon. Rapporten omtaler derfor hvilke virkninger den kapabilitetsfremmende drivkraften har for EUs strategiske autonomi og hvilke virkninger det vil ha for det forsvarsteknologiske gapet som eksisterer mellom USA og Europa. En europeisk RPAS-kapasitet vil ikke i vesentlig grad bidra til å lukke det teknologiske gapet mellom USA og Europa. Samtidig understreker rapporten at det er klare sammenhenger mellom sikkerhetspolitiske strategier og innovasjonsstrategier knyttet til utviklingen av ny teknologi. Dette kommer til uttrykk i de tre dimensjonene ved innfasingen av en europeisk RPASkapasitet: den strategiske, den teknologiske og den etiske dimensjonen. Den strategiske dimensjonen vektlegger Europas særegne sikkerhetsutfordringer noe som gir seg utslag i økt etterspørsel etter RPAS for maritim overvåkning med kapasitet til å operere i kystnære områder. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa vil påvirke den teknologiske dimensjonen. Dette kan gi seg utslag i nye samarbeidsformer for europeisk forsvar, for eksempel permanent strukturert samarbeid og satsing på systemer som kan opptre autonomt. Det sistnevnte reiser en hel rekke etiske utfordringer som vil påvirke synet på EU som sikkerhetspolitisk aktør.

The EU’s role as a security actor is gaining increased political attention. The British decision to leave the EU and a waning US will to lead in international affairs have contributed significantly to a changing transatlantic security community. Enhanced strategic autonomy is now being forced upon the Europeans. The US is pivoting towards China. Obviously, such autonomy is resting upon a will among the European NATO- and EU-allies to address important capability shortfalls in European defence. The present report aims to investigate the main drivers behind the development of drones in European defence and how such a development might enhance strategic autonomy. In an EU-context drones are usually depicted as Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS). The report emphasises that the introduction of RPAS in European defence is just one out of several means that needs to be addressed so as to mitigate existing capability shortfalls. The report further identifies two drivers behind the development of RPAS in European defence: the capability promoting drivers and the technology promoting drivers. To be able to identify such drivers and to say something more about which of them that has the greatest impact on the development of RPAS in Europe, will provide us with a much better understanding of the development of an EU strategic autonomy. Consequently, this report operationalises the autonomy concept, which so far has been lacking in the research debate on European security and defence. This is also the report’s main contribution to the research debate. The report finds that it is the capability promoting force that has the most significant impact on the development of European RPAS. This force emphasises the need for the Europeans to address important capability shortfalls and European security needs. The technology promoting force is on the other hand more oriented towards the US’ concern as regards the global proliferation of modern technology. Consequently, the Americans aim to further develop their technology base so as to maintain their global power projection capability. The report underlines the consequences that such a capability promoting force will have on EU’s strategic autonomy and the implications of the defence technology gap between the US and its European allies. A European RPAS-capability will not to any significant extent close the technology gap between the US and Europe. At the same time the report underlines the close links between security policy strategies and innovation strategies in connection with the development of new technologies. These developments are also expressed in the three dimensions of a European RPAScapability: the strategic, the technological and the ethical dimension. The strategic dimension emphasises European security needs as expressed in the enhanced need for European RPAS for maritime surveillance and border security. The new European security order will also change the demand for European RPAS, especially the technological dimension. New forms for European defence cooperation as well as enhanced demand for autonomous drones are likely developments in European defence cooperation. This will also affect the ethical dimension since armed autonomous systems will change the view of the EU as a security actor.