| dc.description.abstract | ”Menn i dumme kjoler” spiller på samfunnets mangfoldighet i befolkningen i Afghanistan. Det
illustrerer at dette landets innbyggere er ulike på mange måter, til tross for lik religiøs og nasjonal
tilhørighet. Vi har en tendens til å skjære alle over en kam, tenke at ”muslimer er muslimer” og
overse lokale, økonomiske, kulturelle, sosiale, politiske og symbolske forskjeller.
I militære stabiliseringsoperasjoner er hensynet til sosiokulturelle aspekter vesentlig for å lykkes.
For å oppnå tillit hos befolkningen må man overbevise dem om at de er trygge, og hvis de har
fysisk sikkerhet, trenger de trygghet i form av husly, mat, medisiner og inntekt. Man trenger
kunnskap om hvordan samfunnet fungerer for å kunne bidra med dette på en effektiv og positiv
måte. Uten forståelse for kulturell diversitet, kan konflikter og feilgrep raskt oppstå.
Rapporten bidrar med en antropologisk vinkling, hovedsaklig basert på empirisk forskning og
kvalitative intervjuer. Dette gir en dybde i forståelsen av ulike synspunkter og holdninger, og
belyser den diversiteten som eksisterer blant dem som har Afghanistan som sitt felt.
Denne studien går inn på ulike aspekter ved tilnærming til lokale maktstrukturer og befolkning,
det å gjennomføre tiltak og prosesser på deres premisser er avgjørende. Det blir her presentert en
rekke eksempler og utsagn rundt hvordan man best kan nærme seg ”de andre”, i tillegg til noen
eksempler på feilslått tilnærming. Rapporten er ikke en smørbrødliste over hvordan man skal og
ikke skal oppføre seg, det er ikke en liste over godkjent adferd og ikke-godkjent sådan, men en
innføring til kompleksiteten i krysskulturell samhandling.
Det er også svært viktig at man har definerte roller i utenlandsoperasjoner, noe gnisningene
mellom NGO-er og militære viser. Man har ulike agendaer, regler og normer å forholde seg til, og
til tross for hvor mye som er skrevet og hvor mange seminarer og konferanser som har blitt
avholdt, er dette fremdeles et sårt og uløst tema for mange. Når ideologiene og prinsippene står så
langt fra hverandre, er det vanskelig å skulle enes, og dette er kanskje heller ikke nødvendig.
PRT-strukturen skal endres, i dette ligger et håp om å etterkomme noe av kritikken og
frustrasjonene fra begge sider.
Nøkkelen til suksess er kunnskap. Desto mer man vet om et samfunn, desto større muligheter til å
forstå særegenhetene har man. Vi vil anbefale tre hovedemner som grunnlag for videre arbeid:
• Dypere studier av hvilke sosiokulturelle aspekter ISAF-styrkene bør ta hensyn til i en
enda mer praktisk og empirisk sammenheng
• Kartlegging av undervisningsopplegg og hvordan man kan skreddersy opplæring
både på generelt og individuelt grunnlag
• Undersøkelser av hvilke alternativer til den nåværende PRT-strukturen som vil være
mest formålstjenelige | en_GB |
| dc.description.abstract | ”Men in silly dresses” reflects upon the diversity of the Afghan population. In spite of common
religious identity it illustrates how this country’s inhabitants are different in so many ways. We
no-Muslims tend to consider ”them” as one homogenous group, thinking “Muslims are Muslims”,
while ignoring local, economical, cultural, social, political, and other religious differences.
When it comes to military peace support operations it is crucial to take into account sociocultural
factors to succeed. To gain trust with the population, one has to convince them of their safety, and
if they have security, they need safety in the sense of food, shelter, medicine, and income. To
implement this in an effective and positive manner, one needs knowledge about how the society
and its members work. Without an understanding of cultural diversity, conflict and
misjudgements may erupt.
The report has an anthropological angle, which is mainly based on empirical research and
qualitative interviews. This provides a certain depth to the understanding of various views and
attitudes, as well as it highlights the diversity among those whose domain is Afghanistan.
This study examines different aspects on approaching local power structures and population, to
implement processes and measures on their terms will be vital. A number of examples and quotes
will be presented here on how to approach “the others” in a best suited manner, in addition to a
couple of examples of unsuccessful approaches. The report is not a recipe of how to behave and
not, neither a list of approved and unapproved behaviour, but rather an introduction to the
complexity of cross-cultural interaction.
It is also crucial to establish clearly defined roles in operations abroad, which the example of the
friction between NGOs and the military shows. There are differences in agenda, rules, and norms
to work and live by, and in spite of the quantity of what has been written, along with numerous
seminars and conferences on this topic, it is still a sensitive and unsolved subject to many people.
When ideology and principles separate two sides this clearly, it is hard to find common ground.
That might not even be necessary. The structure of the PRT is about to be changed, and within
that work lies a hope of complying with some of the criticism and frustrations on both sides.
The key to success is knowledge. The more you know about a society, the larger the
understanding of the possibility of options. We recommend three main topics as subjects for
further research:
• In-depth studies of which sociocultural aspects ISAF forces should consider in an even
more practical and empirical sense
• Review of education and training, and how to customise both generally and individually
• Inquiry of which alternatives would be most suitable to the present PRT-structure | en_GB |