Viljeshandlinger mot kollektivtransport i storbyer : trusler og tiltak

Abstract

Rapporten presenterer overordnede resultater etter et oppdrag om risikovurdering av kollektivtrafikken i Oslo mot viljeshandlinger, spesielt terror og sabotasje. Arbeidet ble startet opp høsten 2007 og avsluttet våren 2009. Det er i dag vanskelig å si at risikoen for alvorlige viljeshandlinger er påtrengende stor for kollektivtransporten i Norge. Norge har svært få erfaringer med terror, og større sabotasjehandlinger er primært en trussel i forbindelse med militære angrep. I dag er det ikke noe som tilsier en særlig økning i denne trusselen på kort sikt. Internasjonalt har man imidlertid sett flere eksempler på angrep mot kollektivtransportsystemer, i de siste årene også i form av massedrapsangrep med bruk av improviserte sprengladninger. Enkelte mindre omfattende viljeshandlinger, som hærverk og tagging, kan også i noen tilfeller føre til stans i transporttjenester, om enn kortvarig. Sårbarhetene overfor de fleste typer viljeshandlinger er store. I dag er det ikke vanskelig å gjennomføre viljeshandlinger mot norske kollektivtrafikksystemer, så lenge man har tilgang på våpen og er motivert for å gjennomføre angrep. Potensialet for alvorlig skade ved målrettede terror- og sabotasjeangrep er stort. Tiltak som i dag innføres mot andre typer viljeshandlinger, som hærverk, bråk og tyveri, vil ikke nødvendigvis gi god sikring mot terror og sabotasje. Rapporten foreslår derfor en rekke generelle tiltak som kan hjelpe mot slike større viljeshandlinger, så lenge de inngår i et helhetlig og målrettet sikkerhetsarbeid. En rettesnor for sikkerhetsarbeidet i norske kollektivtransportsystemer i dag må likevel være at de skal fremstå som åpne arenaer for publikum og attraktive arbeidsplasser for ansatte. Tiltak som gir store inngrep i funksjonalitet i transporttjenestene, muligheten til fri ferdsel på offentlig sted og personkontroll bør derfor ikke inngå som en del av grunnberedskapen i transportsektoren. Slike tiltak kan imidlertid vise seg nødvendige ved høyere trusselnivå enn det vi har i dag.

This report presents simplified, non-specific results from a risk assessment of the public transport system in Oslo against malicious attacks, in particular terrorism and sabotage. The work started during the fall of 2007, and was finalized in the spring of 2009. There are no known present threats of terrorism against Norway’s public transport system, and there are no indications that the threat will change dramatically in the short term. Major sabotage attacks are usually associated with military scenarios. In Western Europe, though, there have been several major terrorist attacks in public transport systems, in later years also mass casualty attacks using improved explosive devices. Also, everyday incidents like vandalism or tagging have a potential to stop transport services for short periods of time. The vulnerabilities against most security incidents are large, and the consequences of successful attacks can be severe. It is not hard to accomplish dramatic impacts in the Norwegian public transport system, as long as means and motives are available. Security measures that are introduced in the mass transport system today are rarely geared towards major malicious attacks. They are mostly introduced to combat more common challenges, like theft, gang activity or vandalism. To rectify this, the report proposes several measures that can help against the more dramatic security incidents, as long as the measures are integrated into a holistic and systematic emergency preparedness strategy. One important guideline for the suggested measures is that the public transport systems in Norway should still appear as an open arena for the passengers and an attractive place to work for the employees. Measures that are highly disruptive for the general functionality of transport services, or cumbersome for the passengers, should not be implemented in the present security climate. However, such measures have to be considered should the threat level rise.