10 år med russisk forsvarsmodernisering
dc.contributor.author | Author::Bukkvoll, Tor | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Glærum, Sigurd | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Hakvåg, Una | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Sendstad, Cecilie | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Åtland, Kristian | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-11-20T14:13:26Z | |
dc.date.available | 2018-11-20T14:13:26Z | |
dc.date.issued | 2017-11-24 | |
dc.identifier | 1350 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-2983-0 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2341 | |
dc.description.abstract | Denne utgaven av Viten er å betrakte et sluttprodukt fra forskningsprosjektet «Russlands militære maktmidler og bruken av dem». Den føyer seg inn i en lang rekke FFI-publikasjoner om Russland og russisk forsvarsutvikling. I de 20 årene som er gått siden FFI etablerte sitt første russlandsprosjekt, har etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap om dette temaet økt betydelig. Det russiske forsvaret har i det siste tiåret gjennomgått en omfattende reform- og moderniseringsprosess. Russlands væpnede styrker er i dag bedre utstyrt, bedre trent og mer mobile enn de var da forsvarsmoderniseringen startet i 2008. Russlands forsvarsbevilgninger har også økt betydelig i denne perioden. I 2016 brukte Russland 5,3 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, og landet er i absolutte tall det landet som bruker mest på penger på forsvaret etter USA og Kina. Den militære øvingsaktiviteten har økt i alle domener, deler av materiellparken er blitt oppgradert og det er blitt anskaffet moderne våpensystemer med økt presisjon og rekkevidde. Russland har siden 2008 også demonstrert vilje til å bruke sine militære maktmidler, både i «det nære utland» (i Georgia i 2008 og i Ukraina siden 2014) og «out of area» (i Syria siden 2015). I disse operasjonene har Russland benyttet et bredt spekter av makt- og påvirkningsmidler, militære så vel som ikke-militære. Russlands folkerettsstridige okkupasjon og anneksjon og Krimhalvøya i februar-mars 2014, og deres veldokumenterte rolle i den fortsatt pågående konflikten i Øst-Ukraina, har ført til en betydelig forverring av forholdet til Vesten. Dette har også konsekvenser for vår sikkerhetspolitiske situasjon og det strategiske bildet i nord. Russland har tradisjonelt vært en viktig faktor i norsk sikkerhetspolitikk og forsvarsplanlegging. Slik er det også i dag. Norge ligger nær Nordflåtens hjemmebaser og operasjonsområder. Det er en politisk og militær asymmetri mellom våre to land. Vi deler sjø-, luft- og landegrense med Russland i et strategisk viktig område på Natos nordflanke. Alt dette tilsier at utviklingen på russisk side også i årene som kommer vil være av stor betydning for vår sikkerhetspolitiske situasjon. | en_GB |
dc.subject | TermsetEmneord::Russland | |
dc.subject | TermsetEmneord::Sikkerhetspolitikk | |
dc.title | 10 år med russisk forsvarsmodernisering | en_GB |
dc.title.alternative | Viten : forskningsfaglig rapport | en_GB |
dc.type.document | Viten | |
dc.source.issue | 17/16860 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 33 | en_GB |