Produktivitetsmålinger i Forsvaret - metode og anvendelsesområder

Abstract

Det foreligger kontinuerlige forventninger om forbedringer og effektivisering i offentlig sektor. I Forsvaret materialiseres dette bl.a. gjennom interne ressursfrigjøringstiltak fastsatt i langtidsplanen for 2009–2012 og de årlige budsjettene. Hensikten med ressursfrigjøringstiltakene er å bedre kostnadseffektiviteten i forsvarssektoren, dvs. produsere det samme (output) til en lavere kostnad (input). Mangelen på gode outputmål gjør det imidlertid vanskelig å vurdere kostnadseffektiviteten i ulike deler av Forsvaret, og mange av tiltakene har derfor en karakter som ligner rene kostnadskutt. Dette understreker nødvendigheten av en systematisk tilnærming til kostnadseffektivisering. Måling og analyse av produktiviteten i Forsvaret innebærer slik vi ser det å kunne svare på tre kjernespørsmål: Hva produseres, hva koster det, og kan det gjøres bedre? Denne rapporten presenterer et rammeverk for produktivitetsmålinger i Forsvaret. Produktivitet defineres som forholdet mellom produksjon (output) og ressursbruk (input). Gjennom modellering av output og input for ulike enheter i Forsvaret viser vi at produktivitetsmålinger er teoretisk mulig i denne sektoren. Modellen legger vekt på at både kvantitet og kvalitet i produksjonen skal synliggjøres. Videre dokumenterer vi gjennom en pilotstudie hvordan modellen kan tas et steg videre, og konkretiseres for enheter innenfor alle forsvarsgrener og en rekke ulike virksomhetsområder. Produktivitetsmålinger i Forsvaret kan således også gjennomføres i praksis. Usikkerheten heftet ved resultatene av målingene er imidlertid betydelig, bl.a. med bakgrunn i varierende tilgjengelighet og kvalitet på data. I gjennomføring av målinger vil en være avhengig av et hensiktsmessig system som sikrer tilstrekkelig og rutinemessig datafangst, sammenstilling av data, og jevnlig formidling av resultater fra målingene til et oppdatert styringssystem. Neste steg i arbeidet med produktivitetsmålinger i Forsvaret kan derfor være å få på plass et slikt produktivitetsmålingssystem.

Mulige bruksområder for produktivitetsmålinger er store. For det første innebærer målingene en systematisk tilnærming til interneffektivisering ved at det etableres et uttrykk for hva som faktisk produseres i den enkelte enhet i Forsvaret. Videre viser vi hvordan en ved å justere på vektingen av indikatorer i modellen kan gi incentiver til adferd i en ønsket retning. Ved hjelp av eksempler viser vi hvordan en i ressursdialogen kan bruke resultater fra historiske produktivitetsmålinger til å spenne ut mulighetsrommet for hva som kan forventes av output, gitt størrelsen på input. Med målingene har Forsvaret da et verktøy for å kunne påvirke innretning, ambisjonsnivå, og resultatkrav for enhetene.

There are ongoing expectations of improvement and efficiency in the public sector. This is operationalised in the Norwegian Armed Forces among other things through internal efforts of resource releases set out in the long-term plan for 2009–2012 and in the annual budgets. The purpose of the resource releases is to improve cost efficiency in the defense sector, i.e. produce the same (output) at a lower cost (input). The lack of good output measures makes it difficult to assess the cost-effectiveness in different parts of the military, and many of the measures has a character similar to pure cost cuts. This underlines the necessity of a systematic approach to cost effectiveness. Measurement and analysis of productivity in the military means as we see it to answer three core questions: What is produced, what does it cost, and can it be done better? This report presents a framework for productivity measurement in the Armed Forces. Productivity is defined as the ratio of production (output) and resource use (input). Through modeling of the output and input of various units in the Armed Forces, we show that productivity measurements are theoretically possible in this sector. The model emphasizes that both the quantity and quality of production will be made visible. Through a pilot study we document how the model can be taken a step further, and specified for units in all branches and business areas. Productivity measurement in the Armed Forces can thus also be implemented in practice. The uncertainty related to the results of the measurements is considerable, based on the varying availability and quality of data. The implementation of productivity measurements will be dependent on an adequate system to ensure practical and routine data collection, compilation of data and regular communication of results from the measurements to an updated management system. The next step in the work on productivity measurement in the Armed Forces may be to put in place an appropriate system of measurement. Possible applications for productivity measurements are huge. In the first place the measurements reflect what is actually produced in the individual unit in the Armed Forces. Furthermore, we show by adjusting the weighting of indicators in the model, that the incentives for behavior can be turned in a desired direction. Using examples, we show how results from the historical productivity measurements can be applied in the dialog for resource use to set the range of possible outcomes for expected output, given the size of the input. With these measurements, the Armed Forces has a tool for affecting directions, ambitions, and result claims for its units.