dc.contributor.author | Author::Hove, Kjetil | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-12-10T13:39:26Z | |
dc.date.available | 2018-12-10T13:39:26Z | |
dc.date.issued | 2018-10-31 | |
dc.identifier | 1379 | |
dc.identifier.isbn | 978-464-3123-9 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2488 | |
dc.description.abstract | Fra og med 2017 har forsvarssektoren mottatt en egen avsetning over statsbudsjettet for å opp-
rettholde den relative effekten av Forsvarets materiell, kalt ’effektforbedring materiell’. Med uttrykket
‘relativ effekt’ menes at dersom motstanderen oppgraderer sine våpensystemer, må Forsvaret opp-
gradere sine våpensystemer for å opprettholde ytelsen relativt til motstandersystemene. Avsetnin-
gen er i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, som legger opp til at det skal gis inndekning
for denne særegne kostnadsveksten.
Et eksempel på kostnader som kan dekkes av denne avsetningen er økte kostnader til nye sensorer
som konsekvens av at en potensiell motstander har forbedret sine missilsystemer. Høyere drivstoff-
priser og dyrere skruer på grunn av økte priser på stål dekkes for eksempel ikke, fordi dette er en
generell prisvekst Forsvaret uansett skal kompenseres for i de årlige budsjettene.
For å motta en del av avsetningen til sine prosjekter må forsvarsgrenene melde inn og dokumentere
behov. I denne rapporten gir vi først 13 fiktive eksempler på innmeldte behov og hvorvidt de vurderes
å kvalifisere. Oppsettet i rapporten kan danne utgangspunkt for faktisk innmelding i årene fremover.
I rapporten gir vi videre et eksempel på en fremgangsmåte for å prioritere mellom godkjente pro-
sjekter, basert på de etablerte metodene Analytical Hierarchy Process (AHP), Simple Multi-Attribute
Rating Technique (SMART) og SMART Exploiting Ranks (SMARTER). Vi jobber oss gjennom et
eksempel på bakgrunn av fem kvalifiserte prosjekter og finner frem til en rangering av disse. Gjen-
nomgangen tjener som eksempel på hvordan én eller flere av disse metodene kan brukes for å
prioritere mellom prosjekter som kvalifiserer til avsetningen i praksis.
SMARTER er den enkleste metoden for å prioritere, og vi anbefaler derfor at den som et minimum
benyttes. Ved ønske om en bedre analyse anbefaler vi at også minst én av de andre metodene
benyttes. Resultatene kan da sammenlignes med SMARTER for å se hvor konsistente vurderingene
er. Hvilken av de to andre metodene som benyttes avhenger av om det er mest formålstjenlig å gjøre
parvise vurderinger, hvor vi i så fall velger AHP, eller å sette vekter på kriteriene og prosjektene, hvor
vi i så fall velger SMART. Uansett anbefaler vi å holde antall kriterier til grunn for vurderingene så
lavt som mulig. Når det gjelder hvilket mål på utgifter som skal benyttes, anbefaler vi å ikke inkludere
utgifter som er nødvendig for å opprettholde våpensystemeret på dagens nivå, men bare inkludere
utgifter som går til å forbedre systemet. Vi kunne gått lengre, og anbefalt å bare inkludere utgifter
som er nødvendige for å forbedre våpensystemeret relativt til en potensiell motstander. Dette ville
vært mer i tråd med tankegangen bak avsetningen, men vi anser dette for å bli så kompliserte og
lite gjennomsiktige vurderinger at den førstnevnte tilnærmingen er mer formålstjenlig.
Det er ikke gitt at Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsdepartementet (FD) må gå for en så formell
metode som beskrevet i denne rapporten for å velge mellom prosjekter. Denne rapporten er et
eksempel på hvordan en formell prosess kan gjøres, forhåpentligvis uten altfor mye ekstra byråkrati.
Hvorvidt metoden i denne rapporten eller en enklere metode velges avhenger blant annet av hvor
strenge eksterne rapporteringskrav FST og FD har. Hvis disse er strenge og formelle, kan metoden
i denne rapporten være til stor nytte. Hvis kravene er veldig løse, kan det plukkes deler av metoden,
mens arbeidskrevende deler som ikke gir spesiell verdi kan utelates. | en_GB |
dc.description.abstract | Starting from 2017, the Norwegian Armed Forces receive an annual budgetary appropriation to
maintain the relative effect of defence equipment. By relative effect we mean that if a potential
adversary increases the performance of their weapons systems, the Armed Forces must upgrade
their weapons systems to maintain the previous level of relative performance. The increased budgets
are in line with the current long term defence plan.
An example of cost increases to be covered by the appropriation is new sensors as a response to
potential adversaries improvement of missile systems. Increased fuel prices and more expensive
bolts caused by increased steel prices are not covered, as they are considered a general price
increase covered through annual budget adjustments.
To receive a part of the appropriation, the branches have to report and document their needs. In
this report, we provide 13 fictitious examples of reported needs and a judgement on whether they
qualify for the appropriation or not.
The report also provides a method for prioritizing between approved projects, based on the establis-
hed methods Analytical Hierarchy Process (AHP), Simple Multi-Attribute Rating Technique (SMART)
and SMART Exploiting Ranks (SMARTER). A worked example based on five approved projects is
provided, leading to a ranking of the projects. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Kostnadsvekst | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Kostnader | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Langtidsplanlegging | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Kostnadsutvikling | en_GB |
dc.title | Effektforbedring materiell: Hvordan rapportere og prioritere mellom behov | en_GB |
dc.source.issue | 18/01746 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 47 | en_GB |