Show simple item record

dc.contributor.authorAuthor::Alme, Vårinen_GB
dc.date.accessioned2019-06-25T07:47:37Z
dc.date.available2019-06-25T07:47:37Z
dc.date.issued2019-06-04
dc.identifier1368
dc.identifier.isbn978-82-464-3214-4en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2562
dc.description.abstractFalske nyheter blir i økende grad ansett som et sikkerhetspolitisk anliggende. Dette fordrer forskning på spørsmål som hva falske nyheter er, og hvorfor de etterligner nyhetssjangeren. Hvorfor anvendes falske nyheter som ledd i påvirkningskampanjer? Spørsmål som dette var utslagsgivende for at denne undersøkelsen ble gjennomført. Spørsmålene som fulgte, og som søkes besvart i denne rapporten, er: Hva er likhetene og forskjellene mellom nyheter og falske nyheter, og kan trekk ved nyhetssjangeren egne seg for påvirkning? Om så, på hvilken måte? Undersøkelsen legger et sjangerteoretisk rammeverk til grunn. Sjanger er ifølge dette rammeverket ikke kun en samling av formmessige og språklige virkemidler som skal krydre en tekst, men en ramme for meningsdannelse. Meningsdannelsen muliggjøres av et samarbeid mellom avsender og mottaker – en lesekontrakt. Signalene avsenderen sender mottakeren gjennom sjangertrekk forteller leseren noe om motivet som ligger bak teksten. Det er dette motivet som avgjør hvilken lesekontrakt som inngås, og som skiller sjangre fra hverandre. Motivet knyttet til nyhetssjangeren er å opprettholde det journalistiske samfunnsmandatet ved å bidra til offentlig kunnskap med sann, viktig og ny informasjon. Motivet bak falske nyheter er å villede leseren til å tro at den falske nyheten er en nyhet, at avsenderen er en journalist som forsøker å etterleve journalistiske idealer, og at innholdet i saken har vært gjenstand for journalistisk praksis. Fordi motivet bak nyheter på den ene siden og falske nyheter på den andre siden er vesensforskjellige, betyr det at de to bør anses som ulike sjangre. Det å skille mellom de to sjangrene er imidlertid ikke alltid enkelt, da falske nyheter, per definisjon, forsøker å villede leseren til å tro at han eller hun står overfor en nyhetssak. Dette gjøres ved å etterligne nyhetssjangerens estetiske kjennetegn. På overflaten kan en nyhet og en falsk nyhet dermed virke like. For nyhetssjangeren fungerer sjangertrekkene som signaler journalisten sender leseren for å invitere til en faktakontrakt. Denne faktakontrakten forsøkes opprettholdt av journalisten. For sjangeren falske nyheter fungerer sjangertrekkene som signaler avsenderen sender til leseren for å få ham eller henne til å inngå en faktakontrakt som avsenderen selv ikke opprettholder – og der en fiksjonskontrakt dermed er den riktige. Dersom leseren av den falske nyheten inngår en faktakontrakt med avsenderen, utgjør det et leserbedrag. Rapporten finner at nyheter og falske nyheter deler sjangertrekk, men defineres av vesensforskjellige motiver, og dermed utgjør to ulike sjangre. Videre finner rapporten at falske nyheters etterligning av nyhetsformatets sjangertrekk kan gjøre falske nyheter egnet for påvirkning ved å invitere leseren til en faktakontrakt der en fiksjonskontrakt var den riktige. Forståelsen av falske nyheter som en egen sjanger – snarere enn en uttrykksform som kan plasseres inn i samme sjanger som slett journalistikk og satire – har implikasjoner både for studiet av falske nyheter som fenomen og for studiet av eventuelle mottiltak mot de potensielle effektene av falske nyheter. Disse implikasjonene diskuteres avslutningsvis.en_GB
dc.description.abstractFake news is increasingly understood to be a security issue. This suggests the need for research asking what fake news is, and why fake news imitates the news genre. Why are fake news employed as tools in influence campaigns? Questions like these prompted this study. The questions that followed, and that the report attempts to answer, are: What are the similarities and differences between news and fake news, and can the imitation of traits associated with the news genre facilitate influence? And if so – how? This study is premised on genre theory. The theoretical framework treats genre not simply as a collection of formal and linguistic means for adding esthetic value to the text, but as a location within which meaning is made possible. Reading and understanding a text – or receiving any kind of discourse – necessitates cooperation between the sender and the receiver, called a reading contract. The author sends the reader signals through genre conventions that tell the reader of the motive for the text. This motive decides which reading contract is appropriate, and distinguishes genres from each other. The motive associated with the news genre is to uphold the journalistic mission by contributing to public knowledge, distributing true, important, and new information. In contrast, the motive tied to the fake news genre is to deceive the reader into believing that the fake news story is a news story, that the sender is a journalist seeking to comply with journalistic ideals, and that the content of the story has been privy to journalistic procedures. As the motives behind the news story and the fake news story, respectively, are fundamentally different, they should be treated as separate genres. This is not always easy, as fake news, by definition, seek to deceive the reader. The deception attempt consists of mimicking the esthetic traits of the news genre. On the surface, then, a news story and a fake news story can seem identical. For the news genre, the esthetic traits serve to invite the reader to enter into a fact contract that the journalist, on his or her end, seeks to honor. For the fake news genre, the esthetic traits are supposed to get the reader to enter into a fact contract with a fake news producer who does not honor such a contract; in this case, the appropriate contract to enter into would have been the fiction contract. Should the reader chose to enter into a fact contract with a fake news producer, it would constitute a deception of the reader. The report finds that news and fake news share esthetic genre traits, but are defined by fundamentally different motives, and thus constitute two separate genres. Further, the report finds that mimicking the traits of the news genre might facilitate influence through fake news by inviting the reader to enter into a fact contract instead of the appropriate contract – the fiction contract. Understanding fake news as a genre of its own – rather than a form of discourse that can be likened to poor journalism or satire – has implications for both the study of fake news as a phenomenon, and for the study of countering the potential effect of fake news.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Journalistikken_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Desinformasjonen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Pressenen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Kontrakteren_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Sosiale medieren_GB
dc.titleFalske nyheter som sjangeren_GB
dc.source.issue19/00660en_GB
dc.source.pagenumber32en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record