dc.contributor.author | Skogen, Erling (red) | en_GB |
dc.date.accessioned | 2019-08-26T10:54:20Z | |
dc.date.available | 2019-08-26T10:54:20Z | |
dc.date.issued | 2004 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2573 | |
dc.description.abstract | Etter at atombomben ble sluppet over to japanske byer i 1945, sto verden overfor et
nytt trusselbilde; et våpen med en enorm slagkraft og en intens radioaktiv stråling. FFI
fikk tidlig ansvaret for å veilede Totalforsvaret i beskyttelsestiltak. På slutten av 1950-
årene ble det satt i gang forskning og utvikling for å beskytte personell og materiell mot
virkningen av slike våpen. Karl-Ludvig Grønhaug spilte en viktig rolle i dette arbeidet og har
skrevet om det. Etter at både USA og Sovjetsamveldet startet med prøvesprengninger ble
en kjent med enda en våpenvirkning; radioaktivt restavfall som ble løftet opp i atmosfæren
og falt ned over store landområder med langsiktig helseskade og til dels dødelig virkning.
I Norge var det FFI som sto for målinger av slikt radioaktivt nedfall og studier av den
resulterende økningen av radioaktivitet i miljøet og i matvarer. En viktig medarbeider her
var Arne Lillegraven som har skrevet om dette arbeidet. | |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.publisher | Forsvarets forskningsinstitutt | en_GB |
dc.relation.ispartofseries | Historiske hefter;5 | |
dc.subject | TermSet Emneord::Kjernevåpen | en_GB |
dc.title | Virkninger av kjernevåpen | en_GB |
dc.type.document | Historisk | |