| dc.description.abstract | Bioenergi:
På siste halvdel av 1970-årene var oljeprisene steget dramatisk og alternative energi-kilder ble utredet og utviklet ved instituttet.
Et alternativ var bioenergi, og forskningssjef Per Thoresen, som tok en rekke initiativ for bruk av bioenergi, så dette i sammenheng med utviklingen av trekullbrennere for Forsvaret og foreslo for Olje- og energidepartementet å bruke trekull som energibærer for bioenergi. En fordel er at forbrenningen kan gjøres fri for forurensninger og skje i ovner i de enkelte hjem. Forurensningen tas hånd om under trekullproduksjonen. En annen fordel er at ovnene kan automatiseres. Selve forbrenningen reguleres lett ved lufttilgangen, og trekullet kan tilføres automatisk.
Finansiert av Olje- og energidepartementet ble det ved Avdeling for våpen og materiell (Avd VM (senere Avd BM)) utviklet ovner som kunne reguleres automatisk, og det ble utviklet metoder til å produsere trekull og til å fremstille briketter. Særlig vekt ble det lagt på å fremstille veksthusovner som samtidig produserte karbondioksid (CO2) for å øke
planteveksten. De som i særlig grad ledet utviklingen av de tekniske løsningene var Tor Audun Oftedal, Ståle Rustad, Morten Soma og Torbjørn Olsen.
Sammen med forskningsleder Gunnar Wilhelmsen i Norsk institutt for skogforskning fikk
Thoresen dannet en bioenergikomité for å fordele bevilgede midler fra Olje- og energidepartementet. En god del av disse midlene gikk til FFI for arbeidet med trekull. Instituttet ble også bedt om å delta i forskning på andre områder. Særlig ble det fokusert på forbrenning av ved.
Teltovn M 94 – flytende brensel:
Forsvaret brukte tidligere vedovner for oppvarming av telt. I krisetider kan en imidlertid ikke regne med tilgang på tørr og ferdig opphugget ved. Å sette soldater til å hugge ved er heller ingen god løsning, det er for tidkrevende og dessuten har soldatene viktigere oppgaver under slike forhold. Dieselolje må Forsvaret ha for i det hele tatt å kunne være operativ, derfor bør en teltovn også kunne basere seg på dette drivstoffet, dvs. flytende brensel. Flytende brensel tar mindre plass, er enklere å bruke, lagre og etterforsyne enn ved. I tillegg utnyttes energien i veden dårlig; veden er ofte fuktig og det blir mye synlig røyk. På bakgrunn av dette ønsket Forsvaret å gå over fra ved til flytende brensel.
Hermes og Jeeves:
På Avdeling for fysikk (Avd F) ble det i mange år arbeidet med problemer relatert til radioaktiv stråling. Det ble også utviklet utstyr for aktivt bruk av slik stråling. Per Thoresen har fortalt litt om den aktiviteten. | en_GB |