Show simple item record

dc.contributor.authorAlme, Vårinen_GB
dc.contributor.authorBeadle, Alexander W.en_GB
dc.contributor.authorDiesen, Sverreen_GB
dc.contributor.authorHansbø, Mortenen_GB
dc.contributor.authorAarønæs, Larsen_GB
dc.date.accessioned2020-05-06T13:26:18Z
dc.date.available2020-05-06T13:26:18Z
dc.date.issued2020-05-06
dc.identifier1421
dc.identifier.isbn978-82-464-3261-8en_GB
dc.identifier.issn2535-2687
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2710
dc.description.abstractDenne utgaven av VITEN skrives i en tid med økt spenning mellom stormaktene. Vi ser et mer selvhevdende Russland. Vi ser større usikkerhet i Europa etter Brexit og valget av Donald Trump som president i USA. Samtidig har nyhetsbildet i 2020 blitt dominert av en koronapandemi som få land hadde forutsett følgene av. Men hvordan kan den sikkerhetspolitiske situasjonen se ut om 15–25 år? I forsvarssammenheng er det spesielt viktig å unngå nærsynthet. Dagens beslutninger om store investeringer, som kampfly og ubåter, vil påvirke Forsvarets struktur og organisering i tiår framover. Det er umulig å vite helt sikkert hva som vil skje langt fram i tid. Men vi må forsøke å bomme så lite som mulig. Det gjør oss bedre stilt den dagen forsvarsevnen settes på prøve. Denne utgaven av VITEN oppsummerer hva vi i dag tror om hvor verden går de neste 15–25 årene. Vi spør hva de overordnende utviklingstrekkene kan bety for norsk forsvarsog sikkerhetspolitikk. Innholdet er basert på en FFI-rapport fra 2019: Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde (19/00045). I rapporten tok vi utgangspunkt i en rekke internasjonale framtidsstudier. Vi tok også med den nyeste forskningen om utviklinger av betydning for Norge. I rapporten finner du mer informasjon om temaer som omtales her. Her finner du også det komplette kildegrunnlaget vårt. Hva blir utviklingen fram mot 2040? Vi beskriver først de viktigste følgene for Forsvaret. Deretter går vi systematisk gjennom grunnlaget for analysen, basert på viktige funn innenfor dagens globale trender. Trendene er politiske, sosiale, teknologiske, økonomiske og miljømessige. Vi ser på fire aktører: Russland, Nato, USA og Kina. Og vi tar for oss fem regioner: Arktis, Norden, Europa, Midtøsten og Nord-Afrika, og Afrika sør for Sahara. Til slutt utforsker vi mulighetsrommet. Det gjør vi ved å se på hvilke følger fem «alternative verdener» kan ha for Norge. Utgangspunktet er at noen av dagens viktigste trender snur eller forsterkes. Den samlede analysen gir grunn til bekymring, spesielt om Norges utsikter til å få alliert hjelp i framtidige krisesituasjoner. Hensikten med rapporten er å identifisere forsvars- og sikkerhetspolitiske implikasjoner. Derfor har vi lagt mest vekt på de negative følgene av mulige utviklingstrekk, og det øverste sjiktet i konfliktspekteret. Det er grunn til å tro at det vil gå bedre med verden enn du kan få inntrykk av her. Vi bør likevel forberede oss på at de globale trendene tilsier at det kan bli farligere å være Norge.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectGlobaliseringen_GB
dc.subjectNordenen_GB
dc.subjectRusslanden_GB
dc.subjectSvalbarden_GB
dc.subjectUSAen_GB
dc.subjectKinaen_GB
dc.subjectArktisen_GB
dc.titleGlobale trenderen_GB
dc.type.documentViten
dc.source.issue20/01409en_GB
dc.source.pagenumber40en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record