dc.contributor.author | Bergh, Arild | en_GB |
dc.date.accessioned | 2020-06-22T14:50:28Z | |
dc.date.available | 2020-06-22T14:50:28Z | |
dc.date.issued | 2020-06-17 | |
dc.identifier | 1582 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3280-9 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2724 | |
dc.description.abstract | Formålet med denne rapporten er todelt: å gi en omfattende oversikt over hvordan stater bruker
sosiale medier for å prøve å påvirke befolkningen i andre land, og å undersøke hvordan slike
operasjoner har blitt håndtert. Bakgrunnen/bakteppet for rapporten er den økende bruken av
sosiale medier i innblanding i for eksempel valg, internasjonale relasjoner eller krisesituasjoner
som covid-19-pandemien. Rapporten fokuserer på de praktiske aspektene ved slike
påvirkningsoperasjoner – hvilke aktører og elementer er involvert, og hvordan fungerer det?
Denne rapporten er rettet mot de som måtte trenge å håndtere eller forholde seg til slik
påvirkningsoperasjoner som en del av sitt daglige arbeid. Rapporten forutsetter ikke
ekspertkunnskap på områder som media, strategisk kommunikasjon eller informasjonsteknologi
– rapporten gir grundige forklaringer og bakgrunn for teknologier som brukes, aktører som er
involvert og rollene og samspillet mellom aktørene og teknologiene i påvirkningsoperasjoner.
Den sentrale problemstillingen er hvordan den globale, høyteknologiske private infrastrukturen
til sosiale medie-selskaper gir direkte, ikke-redigert tilgang til brukere over hele verden, og
hvordan denne infrastrukturen misbrukes for å drive skjult påvirkning. Relevante spørsmål blir
diskutert gjennom en studie av de russiske påvirkningsforsøkene i det amerikanske
presidentvalget i 2016, med henvisninger til den nåværende covid-19-pandemien der det er
nødvendig. Gjennom en grundig litteraturgjennomgang, med tilleggsinformasjon fra deltakelse i
Nato-grupper og konferanser, blir tre områder undersøkt og belyst:
1. Anatomien til en påvirkningsoperasjon: Hva slags innhold skapes og hvordan spres
det? Hvordan støttes en operasjon, bevisst eller utilsiktet, av et økosystem med aktører
som dukker opp rundt temaer som blir utnyttet i en påvirkningsoperasjon?
2. Hvordan forsøkte sosiale medieplattformer og myndigheter å håndtere en slik
innblanding?
3. Hva er status med hensyn til mulighetene for påvirkningsoperasjoner gjennom sosiale
medier? Hva er holdningene og handlingene til sosiale medieplattformer, nasjonale
myndigheter og brukere av sosiale medier for å prøve å håndtere slike trusler?
Undersøkelsen av disse tre områdene fører til en oppsummering av utfordringene dette
utgjør for et demokratisk land. Rapporten antyder at et demokrati vanskelig kan stoppe slike
påvirkningsforsøk direkte. I stedet må man kunne håndtere dem gjennom å øke
kunnskapen om hvordan påvirkning fungerer i sosiale medier og hvilke problemer og
målgrupper en påvirkningsoperasjon kan prøve å utnytte. Slik kunnskap kan brukes til å
utvikle utdanningsprogrammer for å fremme motstandsdyktighet blant relevante aktører og i
landet for øvrig. | en_GB |
dc.description.abstract | The purpose of this report is to provide a comprehensive overview of how social media is used
by states to try to influence other countries’ population and to examine how such operations
have been handled. This is in response to the increasing use of social media to interfere in, for
instance, elections, international relations or crisis situations such as the covid-19 pandemic.
The focus is on the practical aspects of such influence operations – what actors and elements
are involved and how do they work? This report is aimed at those who may need to handle or
relate to such influence operations as part of their everyday work. The report does not assume
an expert knowledge in areas such as media, strategic communication or information
technology – the report provides thorough explanations and backgrounds for technologies used,
actors involved and the roles and interactions between actors and technologies in influence
operations.
The key issue examined is how the global, high-tech, private infrastructure of social media
companies provide direct, non-editorial access to users around the world, and how this
infrastructure is abused for the purpose of covertly influencing people. Relevant issues are
highlighted through a study of the Russian influence attempts in the US presidential election in
2016, with references to the current covid-19 pandemic where relevant. Through a thorough
literature review, with additional information from participation in NATO groups and conferences,
three areas are examined and explained:
1. The anatomy of an influence operation: What type of content is created and how is it
spread? How is an operation supported, knowingly or unintentionally, by an ecosystem
of actors that emerge around issues that an influence operation seeks to exploit?
2. How did social media platforms and authorities try to handle such meddling?
3. What is the current status as to the possibilities for influence operations through social
media? What are the attitudes and actions of social media platforms, national
authorities and social media users to try to handle such threats?
The examination of these three areas leads to a summary of the challenges this pose for a
democratic country. The report suggests that it is unrealistic for a democracy to stop such
influence attempts directly. Instead one must be able to handle them through increased
knowledge of how an influence operation works and what issues and target groups it might try
to affect. Such knowledge could then be applied to develop educational programmes to foster
resilience in relevant organisations and the country at large. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | Sosiale medier | en_GB |
dc.subject | Informasjonsoperasjoner | en_GB |
dc.subject | Desinformasjon | en_GB |
dc.subject | Hybridkrigføring | en_GB |
dc.subject | Cyberdomenet | en_GB |
dc.title | Påvirkningsoperasjoner i sosiale medier - oversikt og utfordringer | en_GB |
dc.title.alternative | Influence operations in social media – summary and challenges | en_GB |
dc.source.issue | 20/01694 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 54 | en_GB |