En kartlegging av studier på personell i forsvarssektoren publisert i perioden 1990–2018

Abstract

De to siste tiårene har personellområdet i forsvarssektoren gjennomgått en utvikling og modernisering. Det har kommet flere stortingsmeldinger som omhandler personell spesielt, og alle har etterspurt forskningsbasert kunnskap. Denne rapporten kartlegger forskning og studier som er publisert i perioden mellom 1990 og august 2018 og som omhandler personell i norsk forsvarssektor. En slik oversikt over eksisterende personellforskning vil blant annet vise hvilke temaer det er forsket mye på, og peke på kunnskapshull. Vår studie kan være til hjelp i utformingen av en framtidig forsknings- og utviklingsstrategi og dessuten være et viktig kunnskapsgrunnlag for ny politikk. Oppsummeringen vil også være nyttig for både forskere og beslutningstakere som ønsker å identifisere forskning innenfor utvalgte temaer. Vi har benyttet en systematisk kartleggingsprosedyre for å identifisere relevant litteratur. Litteraturen vi har funnet, er samlet og systematisert i en database. Her har vi merket hver enkelt referanse med publikasjonstype, ansvarlig forskningsinstitusjon, datainnsamlingsmetode, i tillegg til hvilken personellgruppe og hvilke team det var forsket på. På denne måten har vi gjort litteraturen lettere tilgjengelig for både beslutningstakere og forskere. I denne rapporten har vi sett nærmere på publikasjonstypene forskningsrapporter og tidsskriftsartikler. Vi fant forskning spesielt innenfor tre kategorier. Det var studier av helsen til mannlig militært personell og deres fysiske form, studier av hva som fremmer eller hemmer kvinners inntog i Forsvaret og studier innenfor prestasjon, læring og pedagogikk. Etter hvert som både Forsvaret og personellområdet utvikles, vil noe av kunnskapen foreldes. Derfor er det viktig fortsatt å ha fokus på de områdene vi har identifisert forskning innenfor. Vi har identifisert noen kunnskapshull gjennom denne kartleggingen. Vi finner for eksempel lite eller ingen forskning på militære kvinners psykiske og fysiske helse, ernæringsbehov, skadeforebygging eller effekt av trening. Videre finner vi lite eller ingen forskning på sivile, reservister, eldre, etnisitet, seksuell legning (LGBT), etikk, religion og tro i Forsvaret, kompetansemangfold, læring og trening av militær kjernekompetanse, forsvarsfamilier, personell- og arbeidsøkonomi og interaksjonen mellom mennesker og teknologi. Vår liste over områder med lite eller ingen forskning er på ingen måte uttømmende. Den vil være farget av vår kunnskap om feltet selv om den er basert på en omfattende gjennomgang av litteraturen, internasjonal forskning på militært personell og gjeldende politiske dokumenter.

In the last two decades, the Armed Forces personnel area has undergone development and modernization. Several white papers have been issued to deal with personnel issues, and all of them have sought research-based knowledge. In this report, we map research and studies published in the period 1990–2018 that deal with personnel in the Norwegian defence sector. Such an overview of existing personnel research will, among other things, highlight the topics where research exists, as well as the topics in which there are few or no studies. This overview can help to formulate future research and development strategy. It will also be useful for researchers and policy makers in identifying existing research. We used a three-step mapping procedure to identify relevant literature. In step 1, we used academic databases to identify published and indexed literature. In step 2, we used the literature lists from the literature identified in step 1 to find studies that for various reasons had not been indexed in the academic databases. In step 3, we used Google Scholar's citation search to look up who had cited the publications we had found in steps 1 and 2. In addition, we actively searched the websites of a number of institutions we knew had conducted research on the Norwegian Armed Forces. The literature we found is collected and systematized in a Zotero database. Here we have marked each reference with publication type, responsible research institution, data collection method and which teams were researched. In this way, we have made the literature more accessible to both decision makers and other researchers. In this report, we present an overview of the identified research reports, journal articles, and doctoral degrees. We found research especially within three categories. First, several studies dealt with the physical and mental health of young male military personnel, as well as their physical condition or fitness level. Second, many studies sought to identify factors that promoted or inhibited women's entry into the Armed Forces. Third, we found many studies that discussed pedagogies and how to achieve performance and learning. Concerning knowledge gaps, we found little or no research on the health, physical condition, or fitness level of military women and older military men, or on their nutritional needs, injury prevention, and the effect of exercise. Furthermore, we found little or no research on civilians, reservists, ethnicity, sexual orientation (LGBT), ethics, religion, or beliefs in the Armed Forces. We found no studies that discussed diversity of competence, the learning and training of military core competence (e.g. marksmanship), defence families, personnel and work economics, or the interaction between people and technology. Our list of areas with little or no research is by no means exhaustive, and it is probably colored by our knowledge of the field, even though it is based on a comprehensive review of the literature from the period, international research on military personnel, and current political documents.