Fremstilling av TPEG, og herding og karakterisering av TPEG-baserte polymermatriser
Abstract
Polyetylenglykol kopolymer (TPEG) har blitt syntetisert og herdet for å teste om den kan brukes
som bindemiddel i rakettdrivstoff. Foruten ti synteser av TPEG ble én syntese av en kopolyeter
bestående av Velvetol H250 (en polyeter-polyol laget av 1,3-propandiol) og polytetrahydrofuran
(polyTHF) gjennomført. Synteseproduktene ble analysert med kjernemagnetisk resonans (NMR),
reologiske målinger og differensiell skannekalorimetri (DSC) for å måle henholdsvis molar masse
og forholdet mellom polyTHF og polyetylenglykol (PEG), viskositet og glassovergangstemperatur
(Tg). I tillegg ble 15 herdeforsøk utført. Herdeforløpene ble fulgt på reometer og med Fouriertransformert
infrarød spektroskopi (FTIR), og deretter analysert med Shore A-apparatur, DSC og
dynamisk mekanisk analyse (DMA). Noen syntese- og herdeprøver ble undersøkt ved
termogravimetrisk analyse (TGA).
Temperatur- og trykkontroll var viktig for å fremstille TPEG (fra polyTHF og PEG) med ønskede
egenskaper. Ved 400 mbar var det mulig å samle opp avdampet tetrahydrofuran (THF) fra
syntesen slik at dette kunne brukes som et mål på hvor langt reaksjonen hadde kommet.
Reaksjonsblandingen burde holdes på 130 °C, men dette var vanskelig å følge ved oppskalering
fordi temperaturen ikke kunne måles i selve reaksjonsblandingen. For syntese på liten skala måtte
6 mL THF dampes av, mens ved en oppskalering (x8) måtte 64 mL (istedenfor 48 mL) dampes
av for å få en polymer med riktig PEG/polyTHF-forhold og molar masse. Flere metoder ble testet
for å finne den mest effektive måten å opparbeide produktet på.
De syntetiserte TPEG-ene hadde Tg på mellom -80,6 °C og -73,7 °C, noe som er relativt nær
verdien til standard TPEG (-75,7 °C). Produktet basert på Velvetol H250 hadde Tg på -82,1 °C.
Viskositetene varierte mellom 35 mPa·s og 1,1 Pa·s, men det ble ikke funnet noen generell
sammenheng mellom polymerenes molare masse og viskositet.
Herdingsforsøkene ble utført ved 60 °C, med dibutyltinndilaurat (DBTDL) som katalysator.
Herdere var isocyanatene Desmodur N100 (N100) og isoforondiisocyanat (IPDI), den siste ble
benyttet sammen med kryssbinderen trimetylolpropan (TMP). Herdede prøver hadde Tg på
mellom -76 °C og -65 °C. TGA viste at ingen av dem dekomponerte under 189 °C. Prøver laget
fra hydroksylterminert polybutadien (HTPB) dekomponerte i to trinn, de andre i ett.
Shore A-målinger viste at prøvene med HTPB var hardest, mens de med syntetisert TPEG var
mykest. IPDI/TMP-prøvene var generelt hardere enn de med N100, dersom man ser bort ifra
HTPB-prøvene. Det viser at TMP er effektiv som kryssbinder i disse systemene. En utfordring
med målingene var at det var luftbobler i prøvene, enten tilkommet under røringen, eller fordi CO2
kan dannes i reaksjon mellom isocyanat og vann. Ved å sette prøvene under redusert trykk ved
60 °C før herding, ble det langt færre bobler, og dette burde gjøres også med fremtidige prøver.
Reometermålinger viste at N100-prøver herdet mye raskere enn de med IPDI. Hvis N100 skal
brukes, må mengde katalysator være betraktelig lavere enn i våre forsøk. Katalysatoren gjorde
reaksjonskinetikken mer komplisert.
Dette arbeidet viser at polymermatriser basert på TPEG med både IPDI og N100 ser lovende ut
for å kunne brukes i rakettdrivstoff. Polyethylene glycol copolymer (TPEG) was synthesized and cured to investigate its possible use
as a binder in rocket propellants. Ten TPEG syntheses and one synthesis of a copolyether from
Velvetol H250 (a polyether polyol from 1,3-polypropane) and polytetrahydrofuran (polyTHF) were
conducted, in addition to 15 curing reactions. The synthetic products were analyzed by nuclear
magnetic resonance (NMR) spectroscopy, rheology and differential scanning calorimetry (DSC)
to obtain the molar mass and the PEG/polyTHF ratio, the viscosity, and the glass transition
temperature (Tg), respectively. The curing was monitored with Fourier transform infrared
spectroscopy (FTIR) and rheology, and the products were analyzed by Shore A, dynamic
mechanical analysis (DMA) and DSC. Some samples were subjected to thermogravimetric
analysis (TGA).
To synthesize TPEG, the temperature and pressure must be controlled. Evaporated THF was
collected and used as a measure of how far the reaction should proceed at 400 mbar. The temperature
should be 130 °C, but it was difficult to monitor in the up-scaled reactions, as there was
no thermometer placed in the reaction mixture. For a standard reaction batch, 6 mL of THF was
collected, compared to 64 mL (instead of 48 mL) for an up-scaled (x8) synthesis, to achieve a
satisfactory ratio PEG/polyTHF and molar mass. Decantation was the easiest work-up procedure
due to its simplicity and the fact that it involves few steps. The reaction mixture was cooled down
until phase separation. The water phase was decanted off, followed by addition of base and THF
to the remaining polymer phase. The resulting mixture was filtered and THF evaporated.
The Tg values of the synthetic TPEG products were between -80.6 °C and -73.7 °C. This is close
to Tg for standard TPEG (-75.7 °C). The Tg of the product based on Velvetol H250 was -82.1 °C.
No correlation was found between the polymers’ viscosities and their molar masses. The
viscosities varied between 35 mPa·s and 1.1 Pa·s.
The curing reactions were conducted at 60 °C with dibutyltin dilaurate (DBTDL) as catalyst. The
curing agent was either Desmodur N100 (N100) or isophorone diisocyanate (IPDI), and for IPDI
trimethylol propane (TMP) was used as crosslinker. TMP dissolved in all prepolymers at 60 °C.
The cured samples had Tg between -76 °C and -65 °C. TGA showed that no samples started to
decompose below 189 °C. Samples based on the prepolymer hydroxyl terminated polybutadiene
(HTPB) decomposed in two steps – the others in one.
HTPB samples were harder than the others, and the ones containing synthesized TPEG were the
softest. The curing system IPDI/TMP gave harder products than N100, except for the HTPB
samples, proving that TMP acts as a crosslinker. Getting reliable Shore A results was difficult due
to air bubbles in the samples. This may have two reasons. Air might be captured in the samples
during mixing of the liquid reactants or the bubbles could be CO2 from a reaction of isocyanate
with water. Evacuation at 60 °C proved to reduce the presence of bubbles significantly, and future
samples should therefore be evacuated prior to curing. Rheology data showed that N100 samples
cured much faster than the IPDI samples. If N100 should be used, the amount of catalyst has to
be reduced. Catalyzed reactions had complex kinetics.
In conclusion, TPEG cured with IPDI or N100 appears promising for use in rocket propellants.