Vurdering av nye og gamle probitfunksjoner for innånding av akutt giftige stoffer
Abstract
Probitfunksjoner benyttes som en del av en kvantitativ risikoanalyse (QRA) av farlige hendelser,
som for eksempel akutte utslipp av farlige stoffer. En probitfunksjon beskriver forholdet mellom
konsentrasjonen av det farlige stoffet, varigheten av eksponeringen for stoffet, og andelen av
den eksponerte befolkningen som lider en viss effekt, for eksempel sykdom eller død, som følge
av eksponeringen. Det nasjonale instituttet for helse og miljø i Nederland (RIVM) har utviklet en
ny metode for å utlede probitfunksjoner. Endring av probitfunksjoner som resultat av den nye
metoden kan få følger når det etableres risikokonturer, som igjen kan påvirke arealplaner og
medføre økonomiske konsekvenser for samfunnet.
I dette oppdraget har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vurdert grunnlaget for etableringen av
de nye probitfunksjonene. De nye og gamle probitfunksjonene for stoffene svoveldioksid (SO2),
ammoniakk (NH3), hydrogenfluorid (HF), klor (Cl2), karbonmonoksid (CO), hydrogenklorid (HCl),
hydrogensulfid (H2S) og svovelsyre (H2SO4) har blitt vurdert og sammenliknet. Probitkurver for
ulike eksponeringstider basert på de nye og gamle probitfunksjonene har blitt beregnet.
FFI vurderer at grunnlaget for etableringen av de nye probitfunksjonene fra RIVM er godt og vel
fundert. Den nye metoden benytter seg av sikkerhetsfaktorer for å håndtere usikkerhet. Disse er
basert på kriterier innenfor kvaliteten av datagrunnlaget, nominell konsentrasjon og variasjon
mellom arter av forsøksdyr. Sammenlikningen av de nye og gamle probitfunksjonene viste at
den nye metoden ga relativt store utslag for stoffer hvor datagrunnlaget var mangelfullt. FFI ser
at det er behov for å håndtere usikkerhet i datagrunnlaget, men det bør vurderes om bruk av
sikkerhetsfaktorer på probitfunksjoner er den mest hensiktsmessige måten å håndtere
usikkerheten på. Den nye metoden legger opp til en worst case-tilnærming. En slik tilnærming vil
gi en risikokontur som er veldig trygg for samfunnet, men meget kostbar, og sannsynligvis langt
unna realitetene.
FFI foreslår flere tilnærminger, som kan bidra til at risikokonturen blir mer forventningsrettet.
I) Utføring av en Monte Carlo-analyse av alle usikkerheter knyttet til etablering av
risikokonturer for å peke ut parametere som bidrar til størst usikkerhet.
II) Gjennomføring av en kost-nytte-vurdering av å forbedre datagrunnlaget for
probitfunksjoner.
III) Sammenlikning av systemet med risikokonturer basert på probitfunksjoner med
systemet i USA der det benyttes acute exposure guideline levels (AEGL). Probit functions are used as part of a quantitative risk analysis (QRA) of hazardous events, such
as acute emissions of hazardous substances. A probit function describes the relationship
between the concentration of a substance, the duration of the exposure to the substance, and
the part of the exposed population that suffers a certain effect, such as illness or death, from the
exposure. The National Institute for Public Health and the Environment in the Netherlands
(RIVM) has developed a new method for deriving probit functions. Changes of the probit
functions due to the new method may have consequences when establishing risk contours,
which can affect area plans and have economic consequences.
In this assignment, the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) has elucidated the
basis for establishing the new probit functions. The new and old probit functions for the
substances sulfur dioxide (SO2), ammonia (NH3), hydrogen fluoride (HF), chlorine (Cl2), carbon
monoxide (CO), hydrogen chloride (HCl), hydrogen sulphide (H2S) and sulfuric acid (H2SO4)
have been evaluated and compared. Probit curves for different exposure times have been
calculated.
FFI considers the basis for the establishment of the new probit functions to be expedient. The
new method uses safety factors based on criteria related to adequacy of the database, nominal
concentration and animal-to-human extrapolation. Comparison of the new and old probit
functions showed that the new method had a relatively large impact for substances where the
database was inadequate. FFI recognizes the need to deal with uncertainty in the database, but
the use of safety factors on probit functions may not be the best way to deal with this
uncertainty. The new method assumes a worst-case approach. This approach will provide a risk
contour, which is very safe for the society, but very costly, and probably far from the realities.
FFI suggests several approaches, each of which can contribute to more expectation-orientated
risk contours.
I) A Monte Carlo analysis of all uncertainties related to the establishment of risk contours
to point out parameters that contribute the most for the total uncertainty.
II) A cost-benefit analysis of improving the database for probit functions.
III) Comparing the system with risk contours based on probit functions with the system in
the US, which uses acute exposure guideline levels (AEGL).