dc.contributor.author | Author::Troøyen, Susanne Hansen | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Lian, Torleif | en_GB |
dc.date.accessioned | 2020-12-18T14:22:30Z | |
dc.date.available | 2020-12-18T14:22:30Z | |
dc.date.issued | 2020-12-07 | |
dc.identifier | 1479 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3289-2 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2813 | |
dc.description.abstract | Lithium ion batteries have developed into one of the most popular secondary batteries on the
market today due to high voltage, long lifetime and high energy density. However, lithium ion
batteries may have safety issues, and several fires are reported. Thermal stability is one of
many parameters used to evaluate the safety aspects of lithium ion batteries. Understanding
thermal stability at material level is essential for the further development into safer lithium ion
batteries.
The thermal stability of LiNi0.40Mn0.37Co0.23O2 cathode material from a Kokam 8 Ah pouch cell
with 1 M LiPF6 in EC/DMC (1:1) was studied by accelerating rate calorimetry (ARC). Currently,
there are no standard procedures for ARC tests on battery materials, and it is unknown how
changes in the ARC setup would affect the outcome of the tests. Four different calorimetry test
setups were tested in order to understand the influences of the setup on the result: A side plug
setup (where the sample was placed in a sealed tube attached to the calorimeter lid), a side
branch setup (where the sample in the lid was connected to an external gas system), a highvolume
setup (with a 500 mL volume expansion of the gas system) and a throne setup (where
the sample was placed in an insulated throne on the calorimeter floor). Regardless of the setup,
the cathode/electrolyte mixture was found to have two stages of self-heating, where the rate of
the first stage influenced the temperature at which thermal runaway (heating rate > 10°C min-1)
occurred during the second stage. It was proposed that a drop in temperature rate between the
two stages of heating could be due to endothermic processes. During the initial stage of selfheating
(175–240°C), the setup was not found to impact the results, and variations at this stage
was attributed to personal errors in the sample preparation procedure. At temperatures above
240°C, the reactivity was found to be highly dependent on pressure. Samples at low pressure
(near 1 bar) did not reach thermal runaway, whereas the samples in the higher-pressure setups
all reached thermal runaway at 250–260°C. Thus, it was concluded that the test setup is very
important for the outcome of the test, and the reactivity of the cathode material is dependent on
pressure. The onset temperature for exothermic activity was consistently 175±5°C for all the
material tests. Higher thermal reactivity was measured for the full cell, which had an onset
temperature of 92°C and reached thermal runaway at 210°C. | en_GB |
dc.description.abstract | Litium-ion batterier har utviklet seg til å bli en av de mest populære batteriteknologiene i dagens
marked. Dette kommer hovedsakelig av høy energitetthet, lang levetid og høy spenning. Men
det har blitt rapportert flere branner knyttet til litium-ion batterier, noe som viser at
sikkerhetsegenskapene til denne teknologien kan være en utfordring. Ved vurdering av
sikkerheten til litium-ion batterier er termisk stabilitet en av flere viktige egenskaper som bør
evalueres. Forståelse av termisk stabilitet på materialnivå er essensielt for videre forbedring av
sikkerhetsegenskapene til litium-ion batterier.
Den termiske stabiliteten til katodematerialet LiNi0.40Mn0.37Co0.23O2 fra en Kokam 8 Ah litium-ion
posecelle med 1 M LiPF6 in EC/DMC (1:1) ble undersøkt med ARC (accelerating rate
calorimetry). Metoder for måling av termisk stabilitet er ikke standardiserte, og det er usikkert
hvordan endringer i ARC-testoppsatsen vil kunne påvirke resultatene. Fire ulike testoppsatser
ble derfor testet: én med prøven festet i lokket av kalorimeteret, to hvor det ble koblet på et
trykksystem (stort og lite volum) og én hvor prøven ble satt i en trone som var termisk isolert fra
kalorimeteret. For alle oppsatsene ble det observert to selvoppvarmingsfaser. Det ble observert
at selvoppvarmingsraten gjennom den første fasen påvirket ved hvilken temperatur ukontrollert
temperaturutvikling (oppvarmingsrate > 10°C min-1) startet i den andre fasen. En nedgang i
oppvarmingsrate ble observert mellom de to fasene, og det ble foreslått at endoterme prosesser
var årsaken til nedgangen. I den første fasen hadde oppsatsen ingen signifikant påvirkning på
testresultatet, men selvoppvarmingshastigheten ble påvirket av variasjon i prøveprepareringen.
Ved temperaturer over 240°C kunne man se at reaktiviteten var avhengig av trykket, som igjen
påvirkes av oppsatsen. Ved lavt trykk ble ikke ukontrollert temperaturutvikling oppnådd, mens
det for testene med høyere trykk oppsto en ukontrollert temperaturutvikling ved 250–260°C.
Resultatene viser at termisk stabilitet til det testede katodematerialet er trykkavhengig og at
oppsatsen kan påvirke resultatene. For en hel litium-ion celle (Kokam 8 Ah) var
starttemperaturen for selvoppvarming 92°C, og ukontrollert temperaturutvikling skjedde ved
210°C. | en_GB |
dc.language.iso | en | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Li-ionbatterier | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Sikkerhet | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Termisk materialprøving | en_GB |
dc.title | Thermal stability of NMC442 cathode material studied by accelerating rate calorimetry | en_GB |
dc.source.issue | 20/02334 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 45 | en_GB |