Show simple item record

dc.contributor.authorAlme, Vårinen_GB
dc.date.accessioned2021-04-20T06:58:55Z
dc.date.accessioned2021-04-21T06:26:37Z
dc.date.available2021-04-20T06:58:55Z
dc.date.available2021-04-21T06:26:37Z
dc.date.issued2021
dc.identifier1421
dc.identifier.citationAlme V. Velgeren som tilskuer: "Valgbarisme" i amerikanske presidentvalg. Internasjonal Politikk - Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier. 2021;79(1):39-56en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2874
dc.descriptionAlme, Vårin. Velgeren som tilskuer: "Valgbarisme" i amerikanske presidentvalg. Internasjonal Politikk - Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier 2021 ;Volum 79.(1) s. 39-56en_GB
dc.description.abstractHensyn til valgbarhet har i kraft av det amerikanske politiske systemets virkemåte bestandig vært et moment i presidentvalg. I nominasjonskampen i 2020 har dette hensynet imidlertid vært viktigere for et flertall av velgere enn noe annet. Dette fokuset gjør valgbarhet vel verdt å undersøke, både som fenomen og som potensielt problem. I denne artikkelen gjør jeg begge deler. I lys av en konseptuell diskusjon av begrepet og dets historiske utvikling, forsøker jeg å plassere valgbarhet i statsvitenskapelig teori om stemmegivning. Jeg skiller mellom oppriktig, sofistikert og distansert stemmegivning, hvor valgbarhet spiller henholdsvis ingen, begrenset og stor rolle. Med utgangspunkt i Hans Skjervheims begrepspar, argumenterer jeg for at en holdning som fikserer på valgbarhet – det jeg her kaller «valgbarisme» – gjør velgeren til tilskuer snarere enn deltaker. Med dette følger problemer knyttet til legitimitet, representasjon, deltakelse og medborgerskap. I siste instans utgjør valgbarismen altså et demokratisk problem.en_GB
dc.description.abstractThe Voter as Onlooker: “Electabilitism” in American Presidential Elections Considerations of electability is, due to the makeup and functioning of the American electoral system, always an issue in presidential elections. For a majority of voters in the 2020 primary elections, however, considerations of electability has been more important than anything else. This makes electability worthy of discussion as a phenomenon and as a potential problem. In this article, I attempt both. In light of a conceptual discussion of the term electability and its historical evolution, I consider electability in relation to political-scientific theories of voting. I distinguish between sincere, sophisticated, and distanced voting, where electability plays, respectively, no part, a limited part, and a big part. Based on Hans Skjerveim’s typology, I argue that a voter attitude that fixates on electability – what I call electabilitism – turns the voter into a spectator rather than a participant. This creates problems of legitimacy, representation, participation, and citizenship. Thus, electabilitism, I argue, ultimately poses a democratic problem.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectValgen_GB
dc.subjectUSAen_GB
dc.subjectPolitikken_GB
dc.titleVelgeren som tilskuer: "Valgbarisme" i amerikanske presidentvalgen_GB
dc.typeArticleen_GB
dc.date.updated2021-04-20T06:58:55Z
dc.identifier.cristinID1874361
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.23865/intpol.v79.2527
dc.source.issn0020-577X
dc.source.issn1891-1757
dc.type.documentJournal article
dc.relation.journalInternasjonal Politikk - Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record