Sluttårsaker i Forsvaret i 2019 og 2020
Abstract
Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren peker på at Forsvarets evne til å rekruttere og
beholde personell må styrkes. For at Forsvaret skal nå målet om å beholde personell lenger, er
det viktig at de forstår hvorfor folk slutter. I denne rapporten analyserer vi resultatene fra en
spørreundersøkelse om sluttårsaker blant alle militære som sluttet i Forsvaret i 2019 og 2020.
Arbeidet har vi gjennomført i FFI-prosjektet «Tverrfaglig forskning på personell, kompetanse og
økonomi i forsvarssektoren». Studien er en oppfølging av en tilsvarende spørreundersøkelse vi
gjennomførte i 2019. Med disse to studiene har vi til sammen kartlagt sluttårsaker i Forsvaret i
perioden 2016 til 2020. Vi bruker også erfaringene fra disse to studiene til å anbefale et skjema
som Forsvaret kan bruke i en systematisk kartlegging av sluttårsaker fremover.
I studien fokuserer vi først og fremst på unge med fast tilsetting som sluttet før kontrakten gikk ut.
Det er spesielt denne gruppa Forsvaret ønsker å beholde lenger. Vi undersøker forskjeller i
sluttårsaker mellom yngre og eldre personer, menn og kvinner, personer med ulike kontraktsvilkår
og personer i de forskjellige forsvarsgrenene. Funnene samsvarer i stor grad med det vi fant i den
forrige studien.
På spørsmål om hvorfor respondentene sluttet i Forsvaret, var det flest som oppga at det var fordi
de heller ville ta en sivil utdannelse. Nest flest svarte at det var fordi de fikk en jobb i det sivile
som fristet mer enn jobben de hadde i Forsvaret. Dette er sluttårsaker som ikke gir direkte uttrykk
for misnøye med jobben i Forsvaret, men mer for at de helt enkelt ønsket å gjøre noe annet. Blant
andre sluttårsaker var uklare karrieremuligheter, misnøye med lønnsbetingelsene og manglende
muligheter til faglig utvikling i Forsvaret de vanligste.
Potensial for re-rekruttering er viktig for Forsvaret, derfor spurte vi respondentene om de kunne
tenke seg å starte i Forsvaret igjen på et senere tidspunkt. Nesten halvparten kunne tenke seg
dette. Mange svarte også at de kunne ha blitt i Forsvaret dersom det hadde vært en bedring i
årsakene til at de sluttet.
Resultatene fra våre to studier tyder på at sluttårsakene blant militært personell i Forsvaret har
vært relativt stabile de siste årene. Studiene våre dekker perioden hvor Forsvaret innførte den
nye ordningen for militært tilsatte, og de kan være et utgangspunkt for senere evalueringer av
hvordan ordningen fungerer.
Vi anbefaler et skjema for kartlegging av sluttårsaker for Forsvaret som er justert i tråd med de
svarene vi har fått inn i våre to studier. Skjemaet må imidlertid stadig evalueres og endres i takt
med endringer i organisasjonen og blant personellet. In this report, we describe a survey we conducted among military personnel who left the
Norwegian Armed Forces during the period 2019–2020. Our goal in this survey was to find out
why the personnel chose to leave. The survey was similar to a previous one, which we conducted
among personnel who left the Norwegian Armed Forces during the period 2016–2018.
Our results show that most often, the personnel left the Armed Forces to start education or to
start a new job. They were often not satisfied with their careers, or their future career possibilities,
within the organization. However, many of those who left were interested in returning to the Armed
Forces later.
The results of our current study are quite similar to those in the previous study. This indicates that
the reasons for leaving are about the same now as they were a few years back.
In this report, we also suggest a questionnaire the Armed Forces could use in a systematic
mapping of why personnel choose to leave the organization.