dc.contributor.author | Nordvang, Erlend Urdsøn | en_GB |
dc.contributor.author | Bergland, Anniken Borgen | en_GB |
dc.date.accessioned | 2021-05-25T11:47:35Z | |
dc.date.available | 2021-05-25T11:47:35Z | |
dc.date.issued | 2021-05-12 | |
dc.identifier | 1587 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3348-6 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2890 | |
dc.description.abstract | Forsvarssektoren er avhengig av utenlandske leverandører når materiell skal anskaffes. Dette
medfører at kronekursen har stor betydning for de samlede materiellinvesteringskostnadene. Historisk
har vi sett at kronekursen kan være svært volatil både på kort og lang sikt, noe finanskrisen i 2008,
oljekrisen i 2014 og Covid-19-pandemien i 2020 er gode eksempler på. Investeringsprosjektene
i forsvarssektoren tar vanligvis mange år å gjennomføre, og valutakursen ved gjennomføring kan
derfor være en helt annen enn den man planla med. Dette påvirker sektorens kjøpekraft som
igjen kan få konsekvenser for gjennomføring av langtidsplaner. Formålet med denne studien er å
estimere og synliggjøre valutarisikoen som ligger i materiellinvesteringene i gjeldende langtidsplan
for forsvarssektoren (Stortingets vedtak av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021)).
I denne studien estimerer vi valutaeksponering i langtidsplanen (LTP) for tidsperioden 2021–2028 ved
hjelp av regnskapsanalyser og prosjektenes sentrale styringsdokumenter. Resultatene fra analysen
viser at valutaeksponeringen i porteføljen vil ligge ganske stabilt mellom 60 og 70 prosent gjennom
hele perioden. Basert på fremtidig valutaeksponering utleder vi en metode for å estimere hva fremtidig
investeringskostnad kan bli, avhengig av fremtidig valutakurs. Resultatet viser at forsvarssektoren
i verste fall kan få en merkostnad på rundt 28 milliarder kroner dersom kronen skulle svekke seg
betraktelig i perioden. En vedvarende styrking av kronen vil kunne føre til at kostnadene blir 22
milliarder kroner lavere enn forutsatt i planen. Resultatene representerer ekstreme utfall, men
synliggjør hvor stor usikkerhet valuta alene utgjør for investeringsprosjektene.
Vi belyser også hvilke utfordringer aktører i forsvarssektoren står ovenfor når de må håndtere valutasvingninger.
Vår innsikt på dette området er basert på samtaler med informanter i Forsvarsdepartementet
(FD) og Forsvarsmateriell (FMA) som har ansvar for styring, planlegging eller gjennomføring
av materiellinvesteringer. I samtalene kom det frem at lite gjennomsiktige valutaforutsetninger i prosjektene
og mangel på enhetlige valutaforutsetninger i sektoren, gjør det vanskelig å holde oversikt
over gevinst og tap knyttet til valuta. På bakgrunn av disse samtalene gjorde vi en enkel analyse av
hvorvidt forwardkurser er bedre enn spotkurser i å predikere fremtidig valutakurs. Resultatet viste
at forwardkurser treffer marginalt bedre på lang sikt, men fortsatt har store feilmarginer mot faktisk
kursutvikling. Den høyere treffsikkerheten må veies opp mot ulemper knyttet til bruk av forwardkurser.
Analysen understreker at det er svært krevende å predikere utviklingen i kronekursen på lang sikt.
Vårt syn er at hensynet til enhetlige valutaforutsetninger bør veie tyngre enn en marginalt bedre
treffsikkerhet i valutaprognosene.
Valuta er en ekstern usikkerhet som forsvarssektoren ikke kan påvirke, og fordi den norske stat er
selvassurandør kan den heller ikke sikre seg mot denne type risiko. Vi mener likevel at det er mulig
å redusere de negative konsekvensene som følger av valutarisiko. Røtvold (2016) har tidligere gitt
anbefalinger til hvordan dette kan gjøres, og vi mener disse anbefalingene fortsatt er gjeldende.
På bakgrunn av funn i denne studien har vi også kommet frem til nye anbefalinger. Disse går kort
oppsummert ut på å 1) forbedre dokumentasjon av valutaforutsetningene i investeringsprosjektene,
2) innføre enhetlige valutaforutsetninger i sektoren og, 3) utarbeide et system for bedre håndtering
av valutarisiko i forsvarssektorens plan- og styringsprosesser. | en_GB |
dc.description.abstract | The Norwegian Armed Forces relies on international suppliers when procuring materiel. This means
that the exchange rate is of great importance for the Armed Forces’ total materiel costs. The Norwegian
krone can be very volatile, as shown by the financial crisis in 2008, the oil price fall in 2014 and the
Covid-19 pandemic in 2020. The investment projects in the defence sector take several years to
complete, and the exchange rate at the planning stage can differ substantially from the exchange
rate during the procurement phase. This affects the Armed Forces’ purchasing power, which in turn
can have consequences for the implementation of long-term defence plans. The purpose of this
study is to shed light on this uncertainty by estimating the currency risk of materiel investments in
the current long-term plan for the defence sector.
Using accounting data and project documentation, we have estimated the foreign exchange exposure
in the long-term defence plan for the period 2021–2028. The results from the analysis show that
the currency exposure in the procurement portfolio will be fairly stable between 60 and 70 percent
throughout the period. Based on these results, we have derived a method to estimate the impact of
currency risk on future procurement costs. The results show that the procurement costs, in the worst
case, could increase by about 28 billion kroner if the krone were to depreciate significantly during the
period. A corresponding appreciation of the krone could reduce costs by about 22 billion kroner. The
results represent extreme outcomes, but show the impact currency risk alone can have on the costs
of procurement projects.
We also study the challenges faced by decision makers in the defence sector when managing
currency risk. Our insight in this area is based on conversations with informants in the sector who
are responsible for the management, planning or implementation of materiel procurement. The
conversations revealed that opaque currency assumptions in the procurement projects and the lack
of uniform currency assumptions in the sector make it difficult to keep track of currency gains and
losses. Motivated by this, we analyze the predictive performance of forward and spot exchange
rates in predicting future exchange rates. Forward rates perform marginally better in the long run,
but prediction error is substantial in both cases. This underlines the difficulty of predicting future
exchange rates.
Currency risk is an external risk factor that the Armed Forces cannot influence. Because of the
Norwegian state’s self-imposed principle of self-insurance, it cannot hedge against this type of risk
in the financial markets. However, we believe it still possible to reduce the negative consequences
from currency exposure and risk. Røtvold (2016) has previously given recommendations for how
this can be achieved and we believe these recommendations are still valid. Based on findings in
this study we also provide a new set of recommendations. These are: 1) improve documentation of
the currency assumptions in the procurement projects, 2) introduce uniform currency assumptions
in the sector and 3) develop a system for better management of currency risk in the planning and
management of the long-term plan. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | Valutakurser | en_GB |
dc.subject | Økonomisk usikkerhet | en_GB |
dc.subject | Materiellanskaffelser | en_GB |
dc.subject | Forsvarsøkonomi | en_GB |
dc.subject | Kostnadsutvikling | en_GB |
dc.title | Valutarisiko i forsvarssektorens fremtidige materiellinvesteringer - eksponering, usikkerhet og konsekvenser | en_GB |
dc.title.alternative | The currency risk of defense materiel procurement | en_GB |
dc.source.issue | 21/01091 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 62 | en_GB |