Hvordan kan Forsvaret kutte utslipp av drivhusgasser? – en funksjonell studie

Abstract

Forsvarets aktivitet medfører en rekke negative påvirkninger på miljøet. Gitt Forsvarets oppgaver er en viss negativ miljøpåvirkning uunngåelig. Forsvaret legger imidlertid en betydelig innsats i å overvåke ulike former for negativ miljøpåvirkning. Utslipp av drivhusgasser fra militær sektor har fått økt oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt, og Forsvarsdepartementet (FD) har gitt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å studere mulighetsrommet for klimatiltak i Forsvaret. Målet med denne rapporten er å synliggjøre mulighetene for å kutte utslipp av drivhusgasser fra Forsvaret, innenfor rammene satt av operative hensyn og krav. Rapporten er imidlertid ikke en fullstendig liste over mulige klima- og miljøtiltak i Forsvaret eller sektoren som helhet. Vi har prioritert å dekke områder som er lite studert fra før. Vi har også vurdert klimaeffekten av et alternativt konsept for maritim krigføring. Dette alternative konseptet er først og fremst et tiltak for å øke den operative evnen og skal ikke forstås som et klimatiltak, men vi ønsker å synlig-gjøre klimaeffekten av slike beslutninger og hvordan teknologi kan brukes til å oppnå mer klimaeffektive løsninger i forsvarssektoren. For å kunne vurdere effekten av klimatiltak er det modellert en referansebane for framtidige utslipp av drivhusgasser fra Forsvaret. Følgende tiltak er modellert kvantitativt: Innblanding av avansert biodrivstoff, batterihybridisering av fartøyer, energieffektivisering av fartøyer, økt bruk av simulator, alternativ erstatning for fartøy i Nornen-klassen, nytt konsept for maritim krigføring og LNG (liquefied natural gas) på nye kystvaktfartøy. De ulike tiltakene er vurdert og modellert med hensyn på potensialet for utslippsreduksjon og kostnader. Innblanding av avansert bio-drivstoff vil medføre økte kostnader for Forsvaret. Alle de andre tiltakene har potensiale til å redusere kostnader totalt sett, men for noen av tiltakene må kostnadene vurderes nærmere. Til sammen har de modellerte tiltakene potensiale til å redusere utslippene med 15–30 prosent sammenlignet med referansebanen, med et middelestimat på ca. 22 prosent. I tillegg er en rekke øvrige tiltak diskutert og presentert. Disse tiltakene er like viktige som tiltakene som er modellert kvantitativt, men effekten er vanskelig å kvantifisere, samtidig som temaene i disse tiltakene i større grad er omtalt i sivil sammenheng. Disse tiltakene er integrert miljøstyring, grønne anskaffelser, redusert matsvinn, klimavennlig matvalg og redusert reisevirksomhet/ flyreiser. Forsvarets materiell har lang levetid. Valg av løsninger med store utslipp vil binde sektoren til både høye kostnader og utslipp i lang tid framover. Av hensyn til både utslippene og kostnadene anbefales det derfor at framskriving av framtidige utslipp får en større rolle i investeringsbeslutninger og LTP-prosessen.

The activities of the Norwegian Armed Forces have several negative effects on the environment. Some of these effects are inevitable, given the nature of the tasks of the Armed Forces. The environmental impacts are monitored and reported on annually. Emission of greenhouse gases from the defence sector has received increased attention internationally and nationally, and the Norwegian Ministry of Defence has tasked the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) to study the potential for reducing the greenhouse gas emissions in the Norwegian Armed Forces. The aim of this report is to model this potential within the boundaries set by the military requirements. This study does not contain a complete list of possible environmental measures in the defence sector. We have prioritized areas where current knowledge is lacking. We have also considered the emission effect of a newly proposed alternative concept for maritime warfare. This alternative concept should not be understood as an emission-reduction measure, it is primarily a measure to increase capability and reduce costs. However, we wish to demonstrate the emission consequence of such a concept, and use it as an example of how technology can be used to achieve more climate-efficient solutions in the defence sector. To be able to quantify the consequence of emission-reduction measures we have modelled the future emission from the Norwegian Armed Forces. The following measures are modelled quantitatively: Use of advanced biofuels, battery hybridization on surface vessels, efficiency measures on surface vessels, increased use of simulator systems, an alternative replacement of the Nornen class surface vessel, a new concept for maritime warfare, and liquefied natural gas propulsion systems on new Coast Guard surface vessels. Use of advanced biofuels will increase the operating costs of the Armed Forces. All the other measures have the potential to reduce total costs. For some of the measures the costs needs to be examined more closely. In total, the quantitatively modelled measures have the potential to reduce the greenhouse gas emissions by 15–30% relative to the baseline for future emissions, with a mean estimate of approximately 22%. In addition, several other measures are discussed and presented. These measures are just as important as the quantitatively modelled measures; however, the emission-reduction effect can be difficult to quantify. At the same time, such measures are more studied in the literature. The measures discussed here are integrated environmental management, green acquisitions, reduced food waste, climate-friendly food choices and reduced (air) travel activity. The military platforms of the Armed Forces has a long service life. Investing in energy inefficient solutions now will bind the sector to emissions and costs for many years into the future. With regards to emissions as well as costs we therefore recommend that emission projections gain a more prominent role in procurement decisions and in the long-term defence planning process.