| dc.description.abstract | The study compares the strategic military challenges of the Nordic countries. The challenges identified by the Nordic states are remarkably similar – among the most similar of any given group in the world. First, the security situation has deteriorated. The possibility of a military attack has increased, and no country is longer willing to rule out that possibility. Second, the more challenging security environment includes a greater risk of military pressure to influence the policies of the Nordic countries. Third, all Nordic countries believe that the security environment has become more complex. In addition to conventional military threats, all believe that cyber-attacks against infrastructure and information operations against society now have become a part of the security environment. All identify Russia and Russian actions since 2014 as the driver of their more demanding security environment.
All Nordic states currently aim to increase deterrence, and see more Nordic military cooperation as a useful, feasible way to do so. Nordic cooperation will increase deterrence by (1) increasing political fall-out for a potential aggressor; (2) forcing the aggressor to face larger numbers of weapons in the air, at sea or on land; (3) pose the additional challenge of different weapons systems and (4) differences within the same weapons systems.
The report supports the explanation that Nordic cooperation has moved from being driven by economics to be driven by security. The shift from economics to security also implies a shift from a top-down approach to a bottom-up approach between the armed forces of the respective states. NORDEFCO has benefitted. The report concludes that the bottom-up approach is successful because it is helpful in building security, and argues that NORDEFCO therefore should continue to assist all cooperative efforts.
Finally, the report turns to potential weaknesses with the bottom-up approach. First, it does not address the need to develop large-scale capacity to receive allied military reinforcements for the Nordic region as a single strategic space. The Nordic countries all recognize the need to develop host nation capacity that match their strategic needs, but at the practical level relatively little happens. The report thus set forth a scenario – receiving an American Marine Expeditionary Force – to fill this lacuna. Note, however, that this scenario demands capabilities that generally deter and aid in warfighting outside the scenario as well. Developing these capabilities are useful for all common Nordic strategic challenges in the current security environment, and not limited to the specifics of the proposed scenario. | en_GB |
| dc.description.abstract | Studien sammenligner de militær-strategiske utfordringene for de nordiske land. Utfordringene landene står overfor er bemerkelsesverdig like – blant de mest like for noen gitt gruppe av land i verden. For det første mener alle at sikkerhetssituasjonen har forverret seg. Muligheten for et militært angrep har økt, og ikke noe nordisk land er lenger villig til å utelukke det. For det andre inkluderer den forverrede situasjonen en større risiko for at de nordiske land kan bli satt under militært press for å påvirke politikken de fører. For det tredje mener alle nordiske land at sikkerhetssituasjonen har blitt mer kompleks. I tillegg til konvensjonelle militære trusler tror de alle at cyberangrep mot infrastruktur og påvirkningsoperasjoner mot samfunnet nå har blitt en del av de nye sikkerhetsomgivelsene. Alle regner Russland og russiske handlinger siden 2014 som årsaken til at omgivelsene har blitt vanskeligere.
Alle nordiske stater prøver nå å øke sin evne til militær avskrekking, og ser mer omfattende nordisk militært samarbeid som en mulig farbar vei til målet. Nordisk samarbeid vil forsterke evnen til militær avskrekking ved (1) å øke de politiske kostnadene for en potensiell militær aggressor; (2) tvinge aggressoren til å møte større antall våpen i lufta, til sjøs og til lands; (3) gi en ekstra utfordring ved muligheten for å støte på ulike våpensystem og (4) støte på ulikheter innen samme våpensystem.
Rapporten finner støtte for forklaringen om at drivkraften i nordisk militært samarbeid har forandret seg fra økonomi til sikkerhet. Dette skiftet innebærer også et skifte fra en ovenfra-og-ned-tilnærming til en nedenfra-og-opp-tilnærming mellom de væpnede styrker til de ulike nordiske land. NORDEFCO har nytt godt av denne endringen. Rapporten konkluderer med at nedenfra-og-opp-tilnærmingen er så vellykket fordi den forbedrer sikkerheten, og tar til orde for at NORDEFCO burde fortsette å støtte alle nordiske militære samarbeidsanstrengelser.
Til slutt tar rapporten for seg mulige svakheter ved nedenfra-og-opp-tilnærmingen. For det første utelater den behovet for å utvikle kapasiteter for å ta imot alliert støtte i stor målestokk for det nordiske område som ett sammenhengende strategisk rom. Alle nordiske land ser behovet for å utvikle vertslandskapasiteter tilpasset også dette strategiske behovet, men på det praktiske plan skjer alt på nasjonalt nivå. Rapporten skisserer derfor et scenario – å ta imot en amerikansk Marine Expeditionary Force – for å bøte på denne mangelen i planleggingen. Rapporten understreker at de kapasiteter som dette scenarioet krever, uansett er nyttige for å møte alle nåværende fellesnordiske militære utfordringer, og ikke er begrenset bare til behovene i det foreslåtte scenarioet. | en_GB |