dc.contributor.author | Johansen, Iver | en_GB |
dc.date.accessioned | 2022-01-25T13:59:12Z | |
dc.date.available | 2022-01-25T13:59:12Z | |
dc.date.issued | 2022-01-20 | |
dc.identifier | 1597 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3386-8 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2966 | |
dc.description.abstract | De omgivelser Forsvaret skal virke innenfor i fremtiden er beheftet med stor usikkerhet.
Gjennom en systematisk beskrivelse av mulige fremtidige situasjoner danner scenarioer et
verktøy for å håndtere denne usikkerheten og bestemme ytelseskrav til militære systemer og
strukturer. Denne rapporten er en revisjon av instituttets scenariogrunnlag.
FFIs scenariogrunnlag for forsvarsanalyser stammer fra 2006. Grunnlaget består av et sett
generiske scenarioklasser. Scenarioklassene utgjør til sammen en typologisk inndeling av hele
det sikkerhetspolitiske utfallsrommet for Norge. Scenarioklassene danner utgangspunkt for
utvikling av konkrete analysescenarioer.
Scenariogrunnlaget revideres med jevne mellomrom. Det er tidligere revidert i 2014 og i 2018.
Formålet med revisjonene av scenariogrunnlaget er å fange opp utviklingstrekk i det sikkerhetspolitiske
og militære utfordringsbildet som kan få konsekvenser for Forsvaret i fremtiden. I
denne runden er det lagt vekt på å analysere og beskrive tendensen til sammensmelting av
militære og ikke-militære virkemidler, svekkelse av skillet mellom indre og ytre sikkerhet og at
internasjonale konflikter i økende grad spilles ut i gråsonen mellom krig og fred.
Analysen av mulige sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge benytter morfologisk analyse.
Analysen tar utgangspunkt i fire parametere: aktør, mål, metode og middel. Hver parameter
defineres gjennom et antall verdier. Til sammen omfatter utfallsrommet – det morfologiske rom
– 324 teoretisk mulige løsninger. Analysen reduserer dette til 32 logisk og empirisk mulige
løsninger, som til slutt syntetiseres til i alt 9 scenarioklasser. Scenarioklassene er: Strategisk
overfall, Begrenset angrep, Ukonvensjonell krigføring, Tvangsdiplomati, Militær posisjonering,
Terrorangrep, Påvirkningsoperasjoner, Økonomisk maktbruk og Økonomisk posisjonering.
Med inkludering av de nye scenarioklassene «Ukonvensjonell krigføring» og «Militær
posisjonering» representerer denne analysen en større differensiering av det militære
utfordringsbildet enn tidligere.
Scenarioklassene «Påvirkningsoperasjoner», «Økonomisk maktbruk» og «Økonomisk
posisjonering» representerer likeledes en utvidelse til saksområder som ikke er militære per se,
men hvor det likevel kan oppstå sikkerhetspolitiske utfordringer. | en_GB |
dc.description.abstract | Scenarios are descriptions of possible future situations. Scenarios therefore play a key role as a
basis for establishing capability requirements for the analysis of military systems and structures.
This report reviews and updates FFI’s existing scenario portfolio.
FFI's current scenario portfolio for defence structure analyzes dates from 2006. The portfolio
consists of a set of generic scenario classes, which together constitutes a typological
classification of the entire range of security political and military challenges to Norway. The
complete set of generic scenario classes forms the basis for the development of specific and
concrete analysis scenarios.
The scenario portfolio is revised at regular intervals. It was previously revised in 2014 and in
2018. The main purpose of revisions is to identify and characterize features of Norway’s security
environment that may have consequences for the Armed Forces in the future, and to include
those features in an updated scenario portfolio. This study places particular emphasis on
current developments, in particular trends pertaining to the employment of military and nonmilitary
instruments of statecraft, to the weakening of barriers between internal and external
security, and to the tendency of international conflicts to be played out in the gray zone between
war and peace.
The definition of scenario classes utilizes morphological analysis. The analysis identifies four
parameters: actor, goal, method and means. Each parameter is defined through a number of
values. The analysis reduces the number of possible solutions from 324 to 32, which is
eventually synthesized into 9 scenario classes: strategic attack, limited attack, unconventional
warfare, coercive diplomacy, military positioning, terrorist attack, influence operations, economic
use of force and economic positioning.
With the inclusion of the new scenario classes “unconventional warfare” and “military
positioning”, this analysis represents a greater differentiation of challenges in the military
domain than the current scenario portfolio.
Furthermore, the scenario classes “influence operations”, “economic use of force” and
“economic positioning” additionally represent an extension of the scenario portfolio to subject
areas that are not military per se, but where relevant methods and means can emerge as
security political challenges. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | Scenarioer | en_GB |
dc.subject | Morfologisk analyse | en_GB |
dc.subject | Forsvarsplanlegging | en_GB |
dc.subject | Sikkerhetspolitikk | en_GB |
dc.subject | Internasjonal politikk | en_GB |
dc.title | Scenarioklasser for forsvarsplanlegging – revisjon av FFIs scenariogrunnlag | en_GB |
dc.title.alternative | Scenario classes for force structure planning – a revision of FFI’s scenario portfolio | en_GB |
dc.type.document | Rapport | |
dc.source.issue | 21/01788 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 59 | en_GB |