Metode for analyse av teknologiske innovasjonssystemer illustrert ved case studie av SISAM oppgradering
Abstract
Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, industri og FFI har eksistert i mange tiår og fått økt oppmerksomhet de seneste årene. Styrende politiske dokumenter omtaler nå trekantsamarbeidet på en grundig måte, og det er tydelig uttrykt som en villet strategi for å styrke Forsvarets evne til å ta i bruk ny teknologi.
Trekantsamarbeidet kan sees på som et rammeverk hvor den konkrete formen for samarbeid mellom industri, Forsvaret og FFI kan variere fra prosjekt til prosjekt eller gjennom et prosjektløp, avhengig av det faktiske innholdet i prosjektet og den aktuelle rollefordelingene mellom partene.
Denne rapporten er ikke en systematisk undersøkelse av trekantmodellen, men tar for seg et konkret case for å belyse et enkeltstående eksempel på hvordan et slikt samarbeid kan fungere i praksis. Denne rapporten faller således innenfor metodikken casestudie. Det konkrete caset som er valgt, tar utgangspunkt i et FoU-prosjekt (fler-nivå sikker tale) som ble videreført i utviklingsprosjektet Oppgradering SISAM.
En studie av et konkret (trekant)samarbeidsprosjekt kan ha mange ulike perspektiver og nivåer som utgangspunkt (politikk, strategi, organisasjon, mennesker osv.). Hva som er det mest hensiktsmessige nivået for en analyse, avhenger av formålet. I et økosystemperspektiv er det naturlig å studere hvorvidt forsvarssektorens innovasjonssystem er godt tilrettelagt for å realisere de overordnede politiske målsettingene for sektoren generelt, og Forsvarets operative kapasitet og evne spesielt.
Caset er analysert ved å anvende et rammeverk for analyser av såkalte teknologiske innovasjonssystemer. Dette rammeverket benyttes oftest i litteraturen for å analysere gjennomgripende teknologiske endringer og av analytikere for å gi råd til beslutningstagere om hvordan det kan legges til rette for utvikling av teknologiske innovasjonssystemer som støtter en ønsket samfunnsutvikling. Slike systemer har ofte mange aktører (både innen forskning og utvikling og kommersiell produktutvikling), og er koblet til markeder som kan være i ulike stadier av utvikling, men som oftest er åpne og basert på fri konkurranse.
Caset vi har brukt metoden for å studere, er et eksempel fra det norske forsvarsmarkedet. Typisk for slike nasjonale forsvarsmarkeder er at de ofte er kun én kunde og et begrenset antall leverandører i hvert land. I tillegg har markedet ofte begrenset størrelse, få enkeltkontrakter og lange anskaffelsessykluser.
Vår oppfatning er at rammeverket løfter frem sammenhenger som er viktige for innovasjonsevnen, selv for små systemer i ikke-ideelle markeder, slik som det norske forsvarsmarkedet. Vi er dermed at den oppfatning av metoden godt er egnet for videre studier av innovasjonssystemer innenfor det norske trekantsamarbeidet. The triangular collaboration between the Armed Forces, industry and FFI has existed for many decades, and has received increased attention in recent years. Governing political documents now discuss the triangular cooperation in a thorough manner, and it clearly expresses the triangular cooperation as a deliberate strategy to strengthen the Norwegian Armed Forces’ ability to adopt new technology.
The triangular cooperation can be interpreted as a framework where the specific form of cooperation between industry, the Armed Forces and FFI can vary from project to project or through a project run, depending on the actual content of the project and the current role distributions between the parties.
This report is not a systematic study of the triangular model, but addresses a specific case to illustrate a single example of how such a collaboration can work in practice. This report thus falls within the case study methodology. The specific case chosen is based on an R&D project ("Multi-level safe speech") which was continued in the development project "Upgrading SISAM".
A study of a concrete (triangular) collaborative project can have many different perspectives and levels as a starting point (politics, strategy, organization, people, etc.). What is the most appropriate level for an analysis depends on the purpose. From an ecosystem perspective, it is natural to study whether the defense sector's innovation system is well adapted to realize the overall political objectives.
The case is analyzed using a framework for analyzes of so-called technological innovation systems. This framework is most often used in the literature to analyze radical technological changes and by analysts to advise decision-makers on how to facilitate the development of technological innovation systems that support a desired societal development. Such systems often have many actors (both in research and development and commercial players), and are connected to markets that may be in different stages of development, but are most often open and based on free competition.
The case we have tried to use the method to study is an example from the Norwegian defense market. This market is typical of national defense markets where there is often only one customer and a limited number of suppliers in each country. In addition, the market is often of limited size and with few individual contracts and long procurement cycles.
Our view is that the framework highlights contexts that are important for the ability to innovate, even for small systems in non-ideal markets, such as the Norwegian defense market. We are thus of the opinion that the method is well suited for further studies of innovation systems within the Norwegian triangular collaboration.