Hvordan håndtere IKT i Forsvarets langtidsplanlegging

Abstract

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er i dag mangelfullt representert i Forsvarets langtidsplanlegging. Dette gjelder både i FFIs metode for å støtte denne planleggingen og mer generelt. Dette har konsekvenser for muligheten til å gjøre hensiktsmessige investeringer i Forsvaret generelt og i IKT spesielt. FFIs metode for å støtte Forsvarets langtidsplanlegging er scenario- og kapabilitetsbasert. Det vil si at den benytter scenarioer for å beskrive sikkerhetspolitiske utfordringer Forsvaret vil kunne møte i framtiden. Kapabiliteter brukes for å beskrive de evnene Forsvaret trenger for å møte disse utfordringene. FFI har god erfaring med å benytte denne metoden, men noen av egenskapene ved IKT gjør det vanskelig å integrere dette feltet direkte i metodikken. Blant annet er det vanskelig å måle hvordan IKT bidrar til operativ nytte og å vurdere risikoen knyttet til bruken. Vi argumenterer også for at dagens tilnærming med et fåtalls egne IKT-kapabiliteter ikke fungerer tilfredsstillende. Derfor har vi ønsket å finne en tilnærming hvor man kan fortsette å benytte FFIs metode for å støtte Forsvarets langtidsplanlegging, men hvor IKT blir behandlet på en mer tilfredsstillende måte. Den grunnleggende ideen bygger på at IKT støtter opp under de forskjellige kapasitetene til strukturelementene i Forsvaret, både som en komponent i strukturelementene og som en integrator og støttefunksjon som sørger for at strukturelementer kan samhandle. Dette bør det tas hensyn til i langtidsplanleggingen. Vi foreslår at dette gjøres gjennom å analysere strukturelementene anvendelse av IKT basert på en grundig informasjonsinnsamling. Videre bør det analyseres hvordan IKT-systemene påvirker strukturelementenes kapasitet. I denne rapporten presenterer vi et forslag til en slik metode. Vi har testet denne metoden i to caser. Erfaringene tilsier at selv om det kan være et omfattende arbeid å samle inn den nødvendige informasjonen, er det gjennomførbart, og det gir interessante resultater.

Information and communication technology (ICT) is insufficiently represented in long-term defence planning. This is the case both for FFIs method supporting such processes, and the processes themselves. As a result, the possibility of making appropriate investments in ICT for use in military operations and investments in the Armed Forces more generally is negatively affected. The method FFI uses to support the Norwegian Armed Forces’ long term defence planning utilizes a scenario and capability based approach. Scenarios are used to describe security challenges the Armed Forces may face in the future, while capabilities describe the abilities needed to meet them. FFI has used this method many times with good results, but some of the characteristics of ICT makes it difficult to integrate this field directly into the methodology. This includes the difficulty of measuring how ICT contributes to operational effectiveness and of assessing the risks associated with ICT use. We argue that today’s approach, where a small set of ICT capabilities are defined, is not satisfactory for a number of reasons. We have therefore developed an approach where ICT is integrated into the method in a more suitable way. Our starting point is the recognition that ICT enables capabilities to function, by being a component of force structure elements in their delivery of capabilities, and by being an integrator that enables force structure elements to interact and collaborate. This fact should be taken into account in long-term planning. We suggest that this may be done by gathering information and analyzing how force structure elements use ICT, followed by assessments of how this use affects the capacities of the force structure elements. In this report, we present a proof-of-concept method. We have tested this method through two case studies. Our experiences indicate that while the work required to gather and analyze necessary information may be quite extensive, the method works and provides relevant results.