dc.contributor.author | Gorton, Patrick | en_GB |
dc.contributor.author | Asprusten, Martin | en_GB |
dc.contributor.author | Bråthen, Karsten | en_GB |
dc.date.accessioned | 2023-01-18T18:58:34Z | |
dc.date.available | 2023-01-18T18:58:34Z | |
dc.date.issued | 2023-01-13 | |
dc.identifier | 1554 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3454-4 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/3136 | |
dc.description.abstract | Fighter pilots commonly use simulators to practice their required tactics, techniques and procedures.
The training may involve computer-generated forces controlled by predefined behaviour
models. Such behaviour models are typically manually crafted by eliciting knowledge from
experienced pilots and take a long time to develop. Nonetheless, these behaviour models
generally fall short due to their predictable nature and lack of adaptivity, and the instructors
must spend time manually monitoring and controlling aspects of these forces. However, recent
advances in artificial intelligence (Al) research have developed methods capable of producing
intelligent agents that beat expert human players in complex games such as Go and StarCraft II.
Similarly, one may use methods from Al to compose advanced behaviour models for air combat,
allowing the instructors to focus more on the pilots’ training progression rather than manually
controlling their opponents and teammates. Such intelligent behaviour must perform realistically
and follow the correct military doctrines to prove useful for pilot training. One possible way of
achieving this is through imitation learning, a machine learning (ML) type where agents learn to
imitate examples given by expert pilots.
This report summarizes work on optimizing air combat behaviour models using an imitation
learning technique. These behaviour models are expressed as behaviour transition networks
(BTNs) controlling the computer-generated forces, simulated by the Next Generation Threat
System (NGTS), a military simulation application aimed mainly toward the air domain. An adapted
version of the genetic algorithm Neuroevolution of Augmenting Topologies (NEAT) optimizes
the BTNs to behave similarly to demonstrations of pilot behaviour. As with most ML methods,
NEAT requires many consecutive behaviour simulations to yield satisfying solutions. NGTS is
not designed for ML purposes, so a system was developed around NGTS that automatically
handles simulation and data management and controls the optimization process.
A set of experiments were performed in which the developed ML system optimized BTNs to
imitate example behaviours across three simple air combat scenarios. The experiments show
that the adapted version of NEAT (BTN-NEAT) produces BTNs that successfully imitate simple
demonstrations. However, the optimization process took considerable time, up to 44 hours of
computation or 92 days of simulated flight time. The slow optimization was mainly influenced by
NGTS’s inability to run fast while remaining reliable. This reliability issue is caused by NGTS’s
lack of time management, which would have associated the agents’ states with simulation
time stamps. To achieve successful behaviour optimization with more complex scenarios and
demonstrations, one should simulate the behaviours much faster than in real-time with high
reliability. Therefore, we consider NGTS not to be well-suited for future ML work. Instead, a
lightweight air combat simulation designed for ML purposes capable of running fast and reliably
is needed. | en_GB |
dc.description.abstract | Kampflypiloter trener på taktikker, teknikker og prosedyrer ved hjelp av simulatorer. Der inngår
datagenererte styrker med forhåndsbestemte oppførsler. Å utvikle slike oppførsler er omfattende.
Tradisjonelt lages de for hånd, i tett samarbeid med erfarne piloter. Dessverre har de
resulterende modellene ofte svakheter, for eksempel ved at de framstår forutsigbare eller er
lite tilpasningsdyktige. Slike problemer gjør at simulatorinstruktørene blir nødt til å følge opp
og kontrollere aspekter ved de datagenererte styrkene manuelt. Simulatorinstruktørene bør
avlastes fra denne jobben, slik at de best mulig kan bidra til at pilotene tilegner seg nødvendige
ferdigheter.
Behovet for denne typen støtte har ført til en økning av forskningsaktiviteter knyttet til modellering
av luftstridsoppførsel. Nylige framskritt innenfor kunstig intelligens har bidratt med metoder som
gjør agenter i stand til å spille komplekse spill som Go og StarCraft II. Slike metoder kan også
brukes til å lære avansert kampflyoppførsel, til bruk i simuleringsbasert trening. Likevel må
kunstige, intelligente piloter være nyttige. I så måte må de kunne opptre realistisk, og i tråd med
militær doktrine. Dette krever at de er i stand til å etterligne ekspertoppførsel.
Denne rapporten oppsummerer arbeid knyttet til imiteringslæring for luftstridsoppførsel ved
bruk av Next Generation Threat System (NGTS), som er et simuleringssystem med særlig
vekt på luftdomenet. Oppførselsmodellene er uttrykt som oppførselstransisjonsnettverk (BTN).
For å optimalisere dem ble en tilpasset utgave av den genetiske algoritmen Neuroevolution of
Augmenting Topologies (NEAT) benyttet. Den fikk navnet BTN-NEAT. På lik linje med andre
maskinlæringsmetoder krever NEAT at mange oppførsler simuleres og evalueres, for å kunne
finne gode løsninger. NGTS er ikke rettet spesifikt mot maskinlæringsformål. Derfor ble det
utviklet et eget maskinlæringssystem som kobler sammen simulering, oppførselsmodeller og
optimaliseringsmetode.
Maskinlæringssystemet ble benyttet i eksperimenter med utgangspunkt i tre enkle luftkampscenarioer.
I disse eksperimentene lærte agenter å handle i tråd med demonstrert oppførsel, ved å
bruke imiteringslæring. BTN-NEAT lyktes i å lage BTN-er som etterlikner demonstrasjonene,
selv om læringsprosessen krevde mer tid enn antatt. Årsaken er at NGTS ikke kan kjøre raskt,
og samtidig gi pålitelige data. Det tok opp mot 44 timer med beregning å lære egnede oppførsler.
Det tilsvarer 92 dager med simulert flytid. Eksperimentene avslørte at NGTS har svakheter knyttet
til tidsstyring. Det gjør simuleringssystemet lite attraktivt i videre arbeid knyttet til modellering
av luftstridsoppførsel med kunstig intelligens. I stedet er det behov for å utvikle en enkel og
beregningsmessig hurtig luftstridssimulering til bruk for maskinlæring. | en_GB |
dc.language.iso | en | en_GB |
dc.subject | Kunstig intelligens | en_GB |
dc.subject | Maskinlæring | en_GB |
dc.subject | Datagenererte styrker | en_GB |
dc.subject | Kampfly | en_GB |
dc.subject | Modellering og simulering | en_GB |
dc.title | Imitation learning for modelling air combat behaviour — an exploratory study | en_GB |
dc.source.issue | 22/02423 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 71 | en_GB |