Styrker og svakheter ved dagens totalforsvar – rapport til Totalberedskapskommisjonen

Abstract

Totalforsvaret skal ivareta statssikkerheten og samfunnssikkerheten i hele krisespekteret. Tre forhold er grunnleggende for et godt totalforsvar: god motstandsdyktighet i samfunnet, tverrsek-toriell situasjonsforståelse og vilje og evne til gjensidig støtte og samarbeid. Totalforsvarsarbei-det det siste tiåret har gitt et godt fundament å bygge videre på. Dette arbeidet bør videreføres. Totalforsvaret må utvikle seg i takt med de ventende utfordringene og samfunnsutviklingen. Kli-maendringer, teknologisk utvikling og fremtidig konfliktutvikling er viktige endringsdrivere. Alle vil påvirke samfunnssikkerheten frem mot 2030. Dette betyr at totalforsvarsarbeidet må være konti-nuerlig, kunnskapsbasert og skue fremover. Samtidig må en ta høyde for usikkerheten i forven-tet fremtidig utvikling. Videreutviklingen av totalforsvaret må ha en strategisk retning. Det må skje gjennom langtids-planprosesser. Prosessene må sikre en helhetlig samfunnstilnærming som er føre var. Dette vil kreve enighet om hva som ønskes oppnådd. Det krever også aksept for at prioriteringer gjøres, og vilje til samarbeid og gjennomføring. Et helhetlig forsvars- og sikkerhetskonsept bør utvikles for å styrke norsk evne til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Konseptet bør inkludere et moderne psykologisk forsvar, for å opprettholde forsvarsvilje og motstandsdyk-tighet mot påvirkning. Samfunnssikkerhetsarbeidet bør fortsatt bygge på ansvars-, likhets-, nærhets- og samvirkeprin-sippene. For at de fire prinsippene skal fungere etter intensjonen, er det imidlertid behov for å styrke det langsiktige og vedvarende totalforsvars-, sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det må skje både horisontalt og vertikalt i det norske beredskapssystemet. Arbeidet må baseres på kunnskap. Det krever forankring og engasjement i alle sektorer og virksomheter. Det krever vi-dere god risikoforståelse og sikkerhetsbevissthet, og at alle beredskapsområder tillegges til-strekkelig vekt. Dette er mangelfullt i dag. Det bør gjøres tydelig hvordan totalforsvarskonseptet skal operasjonaliseres, i spennet mellom ansvarsprinsippet og samvirkeprinsippet. Motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner må styrkes. Dette krever videreutvikling av kunnskap om sårbarheter og avhengigheter til kritiske samfunnsfunksjoner, og til grunnleggende nasjonale funksjoner. Det er særlig behov for å styrke fire områder: sivile beskyttelsestiltak, sivil-militær helseberedskap, energisikkerhet og digital sik-kerhet. Totalforsvaret må øves. Det er også behov for å øve på CBRNE, masseskadehendelser og eva-kuering. Øvelser bidrar til at totalforsvarsaktørene vedlikeholder og videreutvikler kunnskap om hverandre. Totalforsvaret må også stresstestes, for å vurdere hvor motstandsdyktig totalforsva-ret faktisk er i ulike scenarioer. Denne kunnskapen er mangelfull i dag. Kunnskapsberedskap er nødvendig for at samfunnet vårt skal være i stand til å løse fremtidens utfordringer. Dette gjelder også for videreutviklingen av totalforsvaret. Styrket forskning og inno-vasjon er nødvendig for å styrke samfunnet samlede beredskap.

Norway’s total defence shall safeguard our national security, public security, civil protection and emergency preparedness. Resilience, cross-sectoral situational awareness and civil-military co-operation are of fundamental importance for the total defence. The strengthening of the total de-fence that has occurred over the last decade provides a strong foundation to meet future chal-lenges. This work should continue. Norway’s total defence should evolve with the anticipated future trends. Climate change, tech-nological developments and future conflicts will continue to affect our national security towards 2030. Strengthening the total defence to meet the future challenges should take a comprehen-sive and proactive whole-of-society approach. In order to leverage suggested best practices for countering hybrid threats, a comprehensive national security and defence concept should be considered. This concept should include a modern psychological defence, in order to maintain the will to defend and resilience against foreign influence and interference activities. Norway’s general principles for work related to emergency preparedness and crisis manage-ment should continue to build upon four principles: the principle of responsibility, the principle of conformity, the principle of proximity and the principle of cooperation. For the principles to work as intended, the long-term and continuous preparedness work both horizontally and vertically within the Norwegian crisis management system should be strengthened. The resilience of essential services and critical infrastructures in society should be strength-ened. This requires updated knowledge about such services’ vulnerabilities and interdependen-cies. Strengthening civil protection, civil-military health preparedness and response, energy se-curity and digital security are of utmost importance. This is a continuous and long-term effort. Training and exercises are important for strengthening the total defence and civil-military coop-eration. The training and exercises should include CBRNE, mass casualties scenarios and evacuation scenarios. The total defence should also be subjected to stress testing for assessing its resilience in different scenarios throughout the whole crisis spectrum. Harnessing science and technology is necessary to meet the future challenges for the total de-fence. This should be done by applying transdisciplinary scientific knowledge and research that focus on impact and solving problems at pace. Authoritative scientific advice should be made available for both policy makers and stakeholders involved in crisis management.