dc.contributor.author | Arnfinnsson, Brynjar | en_GB |
dc.contributor.author | Tønsberg, Even K. | en_GB |
dc.date.accessioned | 2023-07-06T08:17:54Z | |
dc.date.available | 2023-07-06T08:17:54Z | |
dc.date.issued | 2023-07-05 | |
dc.identifier | 1658 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3483-4 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/3208 | |
dc.description.abstract | Norge må gjennom en krevende, men nødvendig, omstilling til et nullutslippssamfunn. Olje og gass
tar før eller siden slutt, og samfunnet må innrette seg mot nullutslipp så raskt som mulig for å unngå
katastrofale klimaendringer. Regjeringens målsetting er å oppnå netto nullutslipp i 2050.
Samfunnets omstilling til alternative energikilder og energibærere vil endre rammebetingelsene til
Forsvaret. Dersom samfunnet lykkes med omstillingen, forsvinner markedet for fossilt drivstoff. Det
vil bli dyrere og langt vanskeligere å få tak i. Forsvaret er derfor tjent med å vurdere alternativer til
fossilt drivstoff på lang sikt.
I denne rapporten har vi vurdert elektrisitet, hydrogen, ammoniakk, hydrokarboner og alkoholer som
mulige alternative energibærere. Som alternative energikilder har vi vurdert elektrisitet fra fornybar
energi og kjernekraft.
Drivstoff med lavere energiinnhold gir dårligere rekkevidde og dermed redusert operativ evne. Av de
alternative energibærerne vi har vurdert er det kun biodrivstoff og e-drivstoff som har tilsvarende
energiinnhold som de fossile drivstoffene Forsvaret bruker i dag. Biodrivstoff og e-drivstoff framstår
dermed som de mest hensiktsmessige løsningene for Forsvaret. Det gjenstår imidlertid fortsatt store
utfordringer knyttet til bærekraft, produksjon og kostnader her.
Kjernefysisk energi og framdrift skiller seg ut med et enormt høyt energiinnhold sammenlignet med
alle alternativene, inkludert dagens fossile drivstoff. Imidlertid er det kun praktisk egnet for bruk til
framdrift på relativt store fartøy. Kjernekraft kan også tenkes å utnyttes til energiforsyning i felt og til
produksjon av andre kjemiske drivstoff.
Fornybare energikilder som sol- og vindkraft kan bidra til lokal energiproduksjon i baser og i felt.
Siden disse energikildene er væravhengige må Forsvaret derfor sørge for å ha flere komplementære
energikilder, energilagring og/eller tilgang til elektrisitetsnettet for å oppnå tilfredsstillende
energiforsyning.
Elektrokjemiske batterier som driver elektriske motorer er det mest energieffektive alternativet for å
konvertere energi til framdrift. På grunn av lavt energiinnhold i elektriske batterier er det store begrensninger
på hva som kan gå utelukkende på elektrisitet i Forsvaret, men det finnes enkeltanvendelser
hvor det er godt egnet. I tillegg er batterihybridisering aktuelt for de fleste typer plattformer.
Basert på denne mulighetsstudien anbefaler vi følgende: 1) Forsvarssektoren iverksetter forskning,
utvikling og eksperimentering med bærekraftig biodrivstoff og e-drivstoff. 2) Norge og Forsvaret
vurderer egne produksjonsanlegg for biodrivstoff og e-drivstoff for å sikre egne forsyninger. 3) En
grundigere utredning av militær bruk av kjernekraft som inkluderer tekniske, samfunnsmessige
og sikkerhetspolitiske forhold. 4) Forsvarssektoren vurderer både dual-fuel framdriftssystemer og
kjernefysisk framdrift i arbeidet med ny overflatestruktur. Sistnevnte må sees i sammenheng med
utredningen i forrige punkt. 5) Forsvarssektoren utvikler konsepter og gjennomfører forsøk med
fornybar energiforsyning i felt. 6) Forsvarssektoren øker satsningen på batteriteknologi, særlig knyttet
til batterihybridisering av eksisterende og nytt materiell, og for energilagring i felt. | en_GB |
dc.description.abstract | Norway must go through a demanding, but necessary, transition to a zero-emissions society. Oil and
gas are not renewable resources, and society must transition to net zero emissions as quickly as
possible to avoid catastrophic climate change. The Government’s objective is to achieve net zero
emissions by 2050.
Society’s transition to alternative energy sources and energy carriers will change the operation
conditions for The Armed Forces. If society succeeds in the transition, the market for fossil fuels will
disappear. They will be more expensive and far more difficult to obtain. The Armed Forces should
therefore consider alternatives to fossil fuels in the long term.
In this report we have assessed electricity, hydrogen, ammonia, hydrocarbons and alcohols as
possible alternative energy carriers. As alternative energy sources, we have considered electricity
from renewable energy sources and nuclear power.
Fuels with a lower energy content gives a shorter range and thus reduced operational capability.
Only biofuels and e-fuels have equivalent energy content compared to the fossil fuels currently in
use. Biofuel and e-fuel thus appear as the most practical solutions for The Armed Forces. However,
there are still substantial challenges related to sustainability, production and costs.
Nuclear energy and propulsion stands out with a severely higher energy content compared to all the
alternatives, including today’s fossil fuels. However, it is only practically suitable for use for propulsion
on relatively large vessels. Nuclear power can also be used for energy supply in the field and for the
production of other chemical fuels.
Renewable energy sources such as solar and wind power can contribute to local energy production
in bases and in the field. Since these energy sources are weather-dependent, the Norwegian Armed
Forces must ensure that they have several complementary energy sources, energy storage and/or
access to the electricity grid to achieve satisfactory energy supply.
Electrochemical batteries that power electric motors are the most energy-efficient option for converting
energy into propulsion. Due to the low energy content of electric batteries, there are major limitations
on what can run exclusively on electricity in the Armed Forces, but there are individual applications
where it is well suited. In addition, battery hybridization is relevant for most types of platforms.
Based on this feasibility study, we recommend the following: 1) The defense sector initiates research,
development and experimentation with sustainable biofuels and e-fuels. 2) Norway and the Armed
Forces should consider its own production facilities for biofuel and e-fuel to secure its own supplies. 3)
A more thorough investigation of the military use of nuclear power, which includes technical, social and
security policy aspects. 4) The defense sector should consider both dual-fuel and nuclear propulsion
systems for its new surface vessels. This must be seen in connection with the investigation in the
previous point. 5) The defense sector should develop concepts and conduct trials with renewable
energy supply in the field. 6) The defense sector should increase its investment in battery technology,
particularly related to battery hybridization of existing and new platforms, and for energy storage in
the field. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | Klima | en_GB |
dc.subject | Energi | en_GB |
dc.subject | Drivstoff | en_GB |
dc.subject | Langtidsplanlegging | en_GB |
dc.subject | Teknologisk utvikling | en_GB |
dc.subject | Logistikk | en_GB |
dc.title | Nullutslippsforsvaret – en mulighetsstudie av klimavennlig teknologi for Forsvaret | en_GB |
dc.title.alternative | The Zero Emission Defence – a Review of Climate-Friendly Technology for the Norwegian Armed Forces | en_GB |
dc.type.document | Rapport | |
dc.source.issue | 23/01418 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 80 | en_GB |