Et varmere Arktis i en kald krig – klimaendringenes sikkerhetspolitiske konsekvenser i Arktis

Abstract

Oppvarmingen av Arktis forekommer langt raskere enn den globale gjennomsnittlige oppvarmingen. Dette får alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser både på globalt og regionalt arktisk nivå. Denne rapporten sammenstiller og analyserer disse følgene fra et norsk perspektiv. Sammenlignet med andre regioner har Arktis fått begrenset oppmerksomhet i den globale sikkerhetsdiskursen, samtidig som arktiske land har ansett regionen som svært viktig. Inntil Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var Arktis en region som i stor grad har vært skjermet for spenninger i internasjonale relasjoner. Gjennom den kalde krigen og tiden etter Berlinmurens fall har det arktiske samarbeidet bestått på både bi- og multilateralt nivå på tross av tiltagende internasjonale spenninger. Både disse spenningene og den såkalte arktiske eksepsjonalismen påvirkes av klimaendringene. Den arktiske regionen preges av en rekke aktører med ulike mål og ambisjoner. Organisasjoner som NATO og EU har blitt viktigere aktører i regionen i løpet av de siste årene. Flere av NATO og EUs medlemsland har lenge vært sentrale arktiske aktører. Forholdet mellom NATO, EU og deres medlemsland på én side og Russland og Kina på den andre siden har blitt stadig verre, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Disse statene deler i liten grad mål og ambisjoner i Arktis. Når spenningene mellom dem øker, trues den regionale stabiliteten i Arktis. Klimaendringene i Arktis påvirker militære kapabiliteter og operasjoner. Mindre frossen mark med lavere bæreevne, mer ekstremvær, mindre havis og kortere vintre observeres i dag. Disse trendene forverres i fremtiden og vil endre måten militære kapabiliteter kan operere på i regionen. Oppvarmingen av Arktis fører også til at militære øvelser må tilpasses et arktisk klima i endring. Det arktiske sikkerhetsbildet forverres av klimaendringene. Etter hvert som flere ressurser og handelsruter blir tilgjengelige som en følge av klimaendringene vil den globale stormaktrivaliseringen i større grad nå fram til Arktis. Denne konsekvensen forverres ytterligere av forskjellene i mål og ambisjoner hos de ulike arktiske aktørene. Som et resultat av økte internasjonale spenninger, klimaendringer og regionale arktiske trender er det en voksende risiko for at kinesisk revisjonisme som i dag hovedsakelig rettes mot Taiwan, Sør-Kina-havet og den internasjonale ordenen, kan rettes mot Arktis. Kina, en selv-definert «nær-Arktisk stat», har store interesser i regionen og ønsker større innflytelse. Trendene som er beskrevet i denne rapporten tydeliggjør et mindre sikkert Arktis i fremtiden både klimatisk og sikkerhetspolitisk. Dette er en grunn til bekymring for en småstat som Norge som likevel er en betydelig arktisk aktør på grunn av en lang kyststripe og besittelse av Svalbard. Ytterligere økte spenninger i Arktis er dermed negativt for norsk sikkerhet. Klimaendringene fører til økte spenninger i Arktis og i nærområdene til våre allierte i NATO. Sistnevnte kan føre til redusert alliert støtte til Norge. Klimaendringene får derfor betydelige konsekvenser for norsk sikkerhet.

The heating of the Arctic occurs considerably faster than the global average heating. The security policy consequences of this will be dire, both on the global and regional Arctic level. This report analyses these trends and their consequences for Norwegian national security. Compared to other regions, the Arctic region has received limited attention in global security discourse, while Arctic states – particularly Russia – have long considered it a vital geopolitical region. Prior to the Russian invasion of Ukraine in 2022, the Arctic was largely shielded from international tensions. During and after the Cold War, regional and local cooperation continued despite growing tensions. Both the mounting tensions and the erosion of Arctic Exceptionalism will be exacerbated by climate change. Numerous actors with diverse agendas operate in the Arctic. At the institutional level, NATO and the EU have become increasingly active in Arctic questions during the past few years. All the Arctic states, bar Russia, are members of at least one of these organisations. The relationship between NATO, the EU, and their members on one side, and Russia on the other has deteriorated, especially after the Russian invasion of Ukraine. These two groups share very few goals and ambitions for the Arctic region. When tensions between them increase, Arctic stability suffers. Climate change in the Arctic will affect military capabilities and operational patterns. Reduction in ground frost, lower soil bearing capacity, more extreme weather, less sea ice, and shorter winters will force armed forces to adapt their capabilities, operations, and exercises to new environments. The Arctic security landscape will be worsened because of climate change. As resources and trade routes become available because of climate change, international great power rivalry will increasingly manifest in the Arctic region. This trend is further amplified by the diverging aims of Arctic actors. Because of mounting international tensions, climate change, and regional Arctic trends, it is becoming more likely that Chinese revisionism, currently focused on Taiwan, the South China Sea, and the international order, will be brought into regional Arctic politics. China, a self-proclaimed ‘near Arctic state’, covets increased influence in a region in which they have established various research and commercial activities. The trends described in this report emphasise an Arctic future defined by less security, both in terms of climate change and security policy. This is a cause for concern for a small state such as Norway, which is still an important Arctic actor due to its long coastline and sovereignty over the Svalbard archipelago. Mounting tensions in the region are thus detrimental for Norwegian national security. Climate change will aggravate these tensions, both in the Arctic and in regions near NATO allies. The latter could limit allied support. Consequently, climate change will have significant effects on Norwegian national security.