Frivillige beredskapsorganisasjoner i fremtidens totalforsvar

Abstract

Forsvaret av Norge er avhengig av et velfungerende sivilt-militært samarbeid i rammen av total-forsvaret. På oppdrag for Norske Kvinners Sanitetsforening har Forsvarets forskningsinstitutt kartlagt frivillige beredskapsorganisasjoners ressurser og rolle i å sikre sivilbefolkningens behov og understøtte opprettholdelse og drift av samfunnet i hele krisespekteret. Rapporten tar for seg relevante problemstillinger basert på en ressursoversikt fra Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors, intervjuer, faglitteratur og aktuelle rapporter og doku-menter. Rapporten viser at frivillige beredskapsorganisasjoner har relevante ressurser som kan styrke offentlige beredskapsaktørers evne til å håndtere hendelser i hele krisespekteret. På nasjonalt plan kan Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors hver stille med flere tusen frivillige med grunnleggende eller spesialisert kompetanse for å utøve bered-skapsrelatert virksomhet. De frivillige ressursene er imidlertid fordelt ulikt mellom forskjellige geografiske regioner. Kjennskap til hverandres ressurser og at aktører har trent sammen, er en forutsetning for effek-tivt samvirke. Relevante myndigheter bør se nærmere på hvordan frivillige beredskapsorganisa-sjoner kan inkluderes ytterligere i ulike samordningsarenaer på sentralt, regionalt og lokalt nivå for å sikre rettidig og effektiv ressursbruk i hele krisespekteret. Dette vil tilrettelegge for bedre felles situasjonsforståelse og bedre samhandlingsevne. Det er grunn til å forvente økt frivillig initiativ og innsats dersom en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt skulle ramme Norge. Det bør planlegges for økt tilslutning av frivillige initiativ, og det bør undersøkes hvordan dette skal håndteres innenfor rammene av krigens folkerett. Det bør sees nærmere på hvordan Forsvaret kan samhandle med frivillige beredskapsorganisasjo-ner og bidra til å koordinere frivillig innsats i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Det er også behov for å se nærmere på gråsoneproblemstillinger, særlig med hensyn til hvordan og hvem som bør koordinere frivillige initiativ og ressurser i ulike stadier i den øvre delen av krise-spekteret og hvordan dette bør gjøres. Uavhengig av hvordan frivillige beredskapsorganisasjoner inkluderes i Norges totalberedskap, er det nødvendig at norske myndigheter og Forsvaret tar hensyn til rettslige forpliktelser og de frivillige beredskapsorganisasjonenes uavhengighet, særtrekk og rolle.

The defence of Norway depends on well-functioning civil-military cooperation within the frame-work of total defence. The Norwegian Women's Public Health Association has commissioned the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) to map the resources and role of volun-tary humanitarian and emergency response organisations in safeguarding the needs of the civil-ian population and supporting societal functions across the crisis spectrum. The report ad-dresses relevant issues based on a resource overview from the Norwegian Women's Public Health Association, Norwegian People’s Aid and the Norwegian Red Cross, interviews, existing professional literature and relevant reports and documents. Our report shows that voluntary humanitarian and emergency response organisations have rele-vant resources that can strengthen the ability of public emergency actors to handle incidents across the crisis spectrum. At the national level, the Norwegian Women’s Public Health Associ-ation, Norwegian People’s Aid and the Norwegian Red Cross can each provide several thou-sand volunteers with basic or specialised expertise to carry out emergency-related activities. There are, however, differences regarding how the voluntary resources are distributed in the dif-ferent geographical regions of Norway. Knowledge of one another’s resources and joint exercises are prerequisites for effective cooper-ation. Relevant authorities should consider how voluntary organisations can be better included in collaborative bodies at the central, regional and local level to ensure timely and efficient use of resources across the crisis spectrum. This will facilitate better shared situational awareness, better knowledge of one another's resources and better ability to interact. We may expect increased voluntary initiatives and efforts if a security policy crisis or a military attack were to strike Norway. Thus, increased voluntary initiatives should be planned for and consideration should be given to how this should be dealt with within the foundations of interna-tional humanitarian law. A closer look should be taken at how the Armed Forces can interact with voluntary humanitarian and emergency response organisations and contribute to the coor-dination of voluntary efforts in security policy crises and armed conflicts. There is also a need to look more closely at grey zone issues, particularly regarding how and who should coordinate voluntary initiatives at different stages in the upper end of the crisis spectrum. Regardless of how voluntary humanitarian and emergency response organisations are included in Norway's preparedness system, Norwegian authorities and the Armed Forces need to take into account legal obligations and the independence, distinctive characteristics and role of the different voluntary organisations.