Produktivitetsmålinger i Forsvaret - eksperimentell modell for prioriteringseffektivitet

Abstract

Effektivitet handler om å gjøre tingene riktig og å gjøre de riktige tingene. Hensikten med denne rapporten er å presentere en metode som kan brukes til å vurdere om Forsvaret gjør de riktige tingene, altså om Forsvaret prioriterer effektivt. På årlig basis ligger forsvarsstrukturen fast, og styringsrommet begrenser seg gjerne til prioritering av aktivitet mellom ulike avdelinger i Forsvaret. I de årlige og flerårige budsjettsyklusene er beslutningstagerne avhengig av styringsinformasjon for å kunne vurdere om prioritert aktivitet vil gi ønsket effekt for Forsvaret i sin helhet. Innspill til prioriteringer fra driftsenhetene i Forsvaret vil imidlertid være preget av subjektive forhold og interesser. Metoden for prioriteringeffektivitet som presenteres i denne rapporten, kan brukes til å supplere styringsinformasjonen i Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet med prioriteringslister for opp- og nedtrekk i bevilgninger. Denne styringsinformasjonen kan gjøre det enklere for beslutningstagerne å gjennomføre reelle prioriteringer. Modellen for prioriteringseffektivitet består av tre delproblemer. Dette er de tre sammenhengene beslutningstagerne trenger kunnskap om for å kunne prioritere effektivt. Den første sammenhengen er mellom ressursbruk og resultater i Forsvarets avdelinger. Kunnskap om dette forholdet finner vi gjennom produktivitetsmålinger i Forsvaret. Sammenhengen mellom resultater eller output i avdelingene og realiseringen av Forsvarets oppgaver, er det andre delproblemet i modellen. Ved å operasjonalisere oppgavene gjennom scenarier, kan vi gjenbruke kravene til kapabiliteter og kapasiteter fra scenariobasert langtidsplanlegging for å finne nødvendige sammenhenger i denne delen av modellen. De to første delene av modellen bygger således på etablerte metoder i forsvarssektoren. For å kunne prioritere med bakgrunn i Forsvarets helhet, må de operasjonaliserte forsvarsoppgavene kunne rangeres. Den tredje delen av modellen brukes derfor til å estimere beslutningstagernes preferanser for de overordnede oppgavene. For å vise modellens mange bruksområder stiller vi opp en fiktiv forsvarsstruktur som modellen brukes på. Eksemplene på bruk viser også hvordan modellens resultater beregnes og hvilke forutsetninger som ligger bak resultatene. Sammenhengene i modellens tre deler er ikke ukompliserte, og det vil være flere måter å modellere slike komplekse sammenhenger på. Modellen i denne rapporten vil kreve videre operasjonalisering før den kan implementeres i Forsvaret. Vi kaller derfor vår modell for eksperimentell. Avslutningsvis kommer vi med en anbefaling for hvordan modellen kan videreutvikles og implementeres i forsvarssektoren på sikt.

Efficiency is about doing things right and doing the right things. The purpose of this report is to present a method that can be used to assess whether the military is doing the right things, ergo whether the military is priority efficient. On a yearly basis, the defense structure is fixed and budget management is usually limited to the prioritization of activities between various units in the military. In the annual and multi-annual budget cycles, decision makers depend on performance information to assess whether preferred activity will give the desired effect for the military as a whole. However, when reporting their suggestions for priorities the units of the Armed Forces will provide information influenced by subjective factors and interests. The method of priority efficiency presented in this report can be used to supplement the existing information available to decision-makers in the Armed Forces and Ministry of Defense with priority lists for budgetary adjustments. This management control information can make it easier for decision-makers to implement real priorities. The priority efficiency model consists of three partial problems. These are the three relationships where decision makers need knowledge in order to prioritize efficiently. The first relationship is between the use of resources in the military units and their outputs. Knowledge on this part is provided through the measurement of productivity in the Armed Forces. The second part of the model describes the link between outputs in the military units and the realization of military objectives. By operationalizing the objectives through scenarios, we can re-use requirements for capabilities and capacities from scenario-based long-term defense planning to determine the required links for this part of the model. The first two parts of the model are thus based on established methods in the defense sector. In order to prioritize on the basis of the Armed Forces as a whole, the operationalized defense objectives must be ranked. The third part of the model is therefore used to estimate decision makers' preferences for the overall objectives. We set up a fictitious defense structure and use the model on this structure to show the model's many applications. The examples also explain how the results are calculated and the many assumptions underlying the results. The relationships modeled in the three parts are not straightforward, and there are several ways to model such complex phenomena. The model in this report will require further operationalization before it can be implemented in the military. We therefore refer to our model as experimental. Finally, we come up with a recommendation for further developments of the model and suggestions regarding a possible implementation in the defense sector in the long term.