Vurdering av mulige helseeffekter ved skyting med 5,56 mm frangible ammunisjon på innendørs skytebane

Abstract

I forbindelse med at Forsvarets personell benytter frangible ammunisjon innendørs, var det ønskelig fra brukernes side å få foretatt en vurdering av om utslipp fra bruk av denne typen ammunisjon kan gi helseeffekter. For å avklare dette har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomført undersøkelse av utslippet av gasser og partikler fra bruk av 5,56 mm frangible i laboratoriet, og foretatt en måling av eksponering til personell på en innendørs skytebane som benytter 5,56 mm frangible. Denne rapporten oppsummerer resultatene, og gir en vurdering av helserisiko knyttet til bruk av 5,56 mm frangible i HK416N. Undersøkelsene er foretatt under prosjekt 366312. Utslippsmålingene som er gjort i laboratoriet viser at det er et høyere utslipp av gasser (CO, NH3 og HCN) ved skyting med 5,56 mm frangible i forhold til skyting med skarp ammunisjon. Disse målingene viser også at det er metallene kobber og vismut som dominerer i svevestøvet fra 5,56 mm frangible. Utslippet av kobber i svevestøvet er noe lavere enn for skarp 5,56 mm, mens nivået av vismut er på samme nivå som skarp ammunisjon. Resultatene viser at det er kobber som dominerer i svevestøvet når 5,56 mm frangible treffer målplaten, og nivået av kobber er omkring halvparten av det som måles i utslippet fra våpenet. Det er fraksjonen 0,063 – 0,125 mm som utgjør den største andelen når 5,56 mm frangible treffer målplaten. Målingene som er foretatt av luft i pustesonen til skyttere på en innendørs skytebane på Rena, viser at det er lave konsentrasjoner av gassene CO, NH3 og HCN. Maksimalkonsentrasjonen til CO ble registrert til 10 ppm, noe som er godt under administrativ norm for arbeidsatmosfære. Det ble ikke registrert innhold av NH3 eller HCN på standplass, noe som viser at skytebanen har god ventilasjon. I pustesonen til skytter ble det registrert innhold av kobber, bly, tinn og sink, mens det ikke ble registrert vismut over deteksjonsgrensen. Under skyteøvelse 1 var innholdet av metaller lavt, og godt under fastsatte normer for arbeidsatmosfære. Under skyteøvelse 2, ble det registrert ti ganger høyere konsentrasjon av kobber i luft fra pustesonen til skytter enn det som var tilfelle under skyteøvelse 1. Konsentrasjonen av kobber i luft fra pustesonen til skytter ligger på norm for kortvarig eksponering (15 minutter) under skyteøvelse 2. Det er noe usikkert hva det høye nivået av kobber skyldes. Selv om de gjennomførte skyteøvelsene er svært kortvarige og langt under 15 minutter, kan en ikke utelukke at gjentatte eksponeringer av denne typen i løpet av en dag, vil kunne føre til helseeffekter. Det var ingen av de andre målte metallene som oversteg administrativ norm for en 8-timers arbeidsdag. Eksponeringsundersøkelsene er foretatt på en innendørs bane på Rena med god ventilasjon. Ved bruk av 5,56 mm frangible på utendørsbaner, vil en kunne få både en lavere og høyere eksponering for kruttgasser og metaller enn det som er registrert på innendørs bane. Dette vil være avhengig av de meteorologiske forholdene på standplass.

Military personnel are using frangible munitions in indoor shooting ranges. In connection with this use, measurements of the emissions and an evaluation if these emissions pose a health risk are performed. To clarify this, the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) conducted measurements of the emission of gases and particles from the use of 5.56 mm frangible in the laboratory. A measurement of exposure to personnel in an indoor shooting range was also performed. This report summarizes the results, and gives an evaluation of the health risks associated with use of 5.56 mm frangible munitions in the weapon HK416N. The studies were conducted under project 366312. Higher gas emissions during firing of 5.56 mm frangible compared to firing with live ammunition is observed in laboratory measurements. These measurements show also that copper and bismuth dominate the airborne dust. The emission of copper is lower than for live 5.56 mm ammunition, whereas the level of bismuth is the same as live ammunition. The emission of copper is dominant in the airborne dust when the 5.56 mm frangible projectile hit the target, and the level is about half of that measured in the emission from the weapon. It is the particle faction ranging from 0.063 to 0.125 mm which represents the largest proportion when the 5.56 mm frangible projectile hit the target. The measurements in the breathing zone of the shooters show low concentrations of CO, NH3 and HCN. The maximum concentration of CO was 10 ppm, which is well below the norm for the working atmosphere. NH3 and HCN were not detected in the indoor shooting range, indicating that the shooting range has good ventilation. In the breathing zone of the shooter content of copper, lead, tin and zinc were detected, while the concentration of bismuth were below detection limit. During firing practice 1, metal content was low, and well below the norms for working atmosphere. During firing practice 2, the concentration of copper in air from the breathing zone was ten times higher than during firing practice 1. The level of copper in the air during practice 2 is the same as the norm for working atmosphere when short exposure (15 minutes) is considered. It is not clear why the level of copper is so much higher during this practice. Although the firing practice is of very short term and far less than 15 minutes, one cannot exclude that repeated exposures of this kind in the course of one day, could cause health effects. There was none of the other measured metals which exceed the exposure limits for an 8-hour workday. The exposure surveys are conducted on an indoor range at Rena with good ventilation. When using 5.56 mm frangible ammunition in outdoor ranges, it is possible that exposure for gases and metals can be both lower and higher than observed in the indoor range. This will be dependent of the meteorological conditions during firing practice.