Responsive forsyningskjeder og sivilmilitært samarbeid
Abstract
En vesentlig forbedring av russisk reaksjonsevne og strategisk mobilitet er blant de rammevilkår
som har påvirket Forsvarets krav til logistikkberedskap de siste årene. Samtidig legges det
stadig større vekt på kosteffektive løsninger i Forsvaret, og bruk av sivile leverandører av ulike
logistikktjenester. Ved opptrapping til og under en væpnet konflikt vil det være avgjørende at
Forsvarets forsyningskjede er responsiv og kan tilpasse leveransene etter behovet.
Hensikten med denne rapporten er å besvare følgende forskningsspørsmål: Tar styrende
dokumenter hensyn til hvordan beredskapen i Forsvarets forsyningskjeder blir påvirket av den
økende siviliseringen? Med utgangspunkt i Reichhart og Holwegs rammeverk for kunderesponsive
forsyningskjeder, drøftes betydningen av fire faktorer som påvirker samarbeid og
koordinering mellom militære og sivile aktører: (1) Usikkerhet i etterspørselen, (2) Informasjonsintegrering,
(3) Organisatorisk integrering og (4) Kunde–leverandørrelasjonen. Rapporten
vurderer i hvor stor grad disse faktorene er reflektert i nasjonale styrende dokumenter.
Rapporten knytter dermed reelle utfordringer innen Forsvarets forsyningsberedskap, og hvordan
dette uttrykkes i styrende dokumenter, til et teoretisk rammeverk for “kunde-responsive”
forsyningskjeder. Forsvaret er i denne sammenhengen kunden.
Gjennomgangen av de styrende dokumentene viser at det er stor bevissthet rundt usikkerheten
i Forsvarets behov for støtte fra sivile. Samtlige dokumenter understreker at behovet må
beregnes og kommuniseres til relevante aktører. Flere dokumenter tar for seg betydningen av
informasjonsdeling. Likevel er det gjennomgående inntrykket at informasjonsintegrering er en
lite fremtredende problemstilling. Når det gjelder organisatorisk integrering, blir både praktiske
og mer konseptuelle sider ved dette behandlet i de styrende dokumentene, selv om det ikke blir
satt inn i en helhet. Med unntak av HVs logistikkonsept, er relasjonen mellom Forsvaret og sivile
aktører lite omtalt i de styrende dokumentene.
De styrende dokumentene tar i liten grad tatt hensyn til de utfordringer som sivile og kosteffektive
løsninger vil føre til og hvordan forholdet mellom sivile og militære kan påvirke
forsyningsberedskapen og dermed Forsvarets beredskap. Med en økt sivilisering av den
militære logistikken vil det være fornuftig å vektlegge tettere samarbeid og samhandling mellom
leverandører, sivile myndigheter og Forsvaret. In recent years, several guiding official documents have expressed that the military should
increase the focus on core activities, and decrease defence spendings by increasing the use of
civilians. An increasingly large part of the military logistics is thus taken over by civilian actors.
Concurrently the global security political picture has changed. Russian responsiveness and
strategic mobility has improved significantly in recent years. These changes affect the military
preparedness requirements, including the logistic preparedness.
The purpose of this report is to answer the following question: Does Norwegian governing
documents take into account how civilization of the military supply chain affects its preparedness?
By using Reichhart and Holweg’s framework for customer-responsive supply chains, four
factors are discussed: (1) uncertainty in demand, (2) information Integration, (3) organizational
integration and (4) customer-supplier relationship. The report links the real challenges within the
supply readiness of the Armed Forces to theoretical concepts and themes.
The study shows that uncertainties regarding the demands of the Armed Forces are
emphasized in the governing documents. Several documents also describe the importance of
information sharing between civil and military actors, although information integration doesn’t
seem to be a prominent issue. Regarding organizational integration, both practical and
conceptual issues are discussed in the governing documents, although not in a comprehensive
way. The fourth factor, the customer-supplier relationship between the Armed Forces and the
suppliers are to a very little extent described in the documents. The only exception being the
logistics concept of the Home Guard, which also considers the four factors to the greatest extent
of the documents studied.
The reviewed documents emphasized the cost effectiveness of civilizing parts of the military
logistics, but rarely took into account the challenges regarding for instance how the relationship
between civilian and military may affect the supply chain response and indirectly the defence
preparedness. In order to obtain the required supply readiness, it is crucial to emphasize
cooperation and communication between suppliers and civil authorities on one side, and the
Defence organization on the other side, given the increased civilization of the military logistics.