Responsive forsyningskjeder og sivilmilitært samarbeid

Abstract

En vesentlig forbedring av russisk reaksjonsevne og strategisk mobilitet er blant de rammevilkår som har påvirket Forsvarets krav til logistikkberedskap de siste årene. Samtidig legges det stadig større vekt på kosteffektive løsninger i Forsvaret, og bruk av sivile leverandører av ulike logistikktjenester. Ved opptrapping til og under en væpnet konflikt vil det være avgjørende at Forsvarets forsyningskjede er responsiv og kan tilpasse leveransene etter behovet. Hensikten med denne rapporten er å besvare følgende forskningsspørsmål: Tar styrende dokumenter hensyn til hvordan beredskapen i Forsvarets forsyningskjeder blir påvirket av den økende siviliseringen? Med utgangspunkt i Reichhart og Holwegs rammeverk for kunderesponsive forsyningskjeder, drøftes betydningen av fire faktorer som påvirker samarbeid og koordinering mellom militære og sivile aktører: (1) Usikkerhet i etterspørselen, (2) Informasjonsintegrering, (3) Organisatorisk integrering og (4) Kunde–leverandørrelasjonen. Rapporten vurderer i hvor stor grad disse faktorene er reflektert i nasjonale styrende dokumenter. Rapporten knytter dermed reelle utfordringer innen Forsvarets forsyningsberedskap, og hvordan dette uttrykkes i styrende dokumenter, til et teoretisk rammeverk for “kunde-responsive” forsyningskjeder. Forsvaret er i denne sammenhengen kunden. Gjennomgangen av de styrende dokumentene viser at det er stor bevissthet rundt usikkerheten i Forsvarets behov for støtte fra sivile. Samtlige dokumenter understreker at behovet må beregnes og kommuniseres til relevante aktører. Flere dokumenter tar for seg betydningen av informasjonsdeling. Likevel er det gjennomgående inntrykket at informasjonsintegrering er en lite fremtredende problemstilling. Når det gjelder organisatorisk integrering, blir både praktiske og mer konseptuelle sider ved dette behandlet i de styrende dokumentene, selv om det ikke blir satt inn i en helhet. Med unntak av HVs logistikkonsept, er relasjonen mellom Forsvaret og sivile aktører lite omtalt i de styrende dokumentene. De styrende dokumentene tar i liten grad tatt hensyn til de utfordringer som sivile og kosteffektive løsninger vil føre til og hvordan forholdet mellom sivile og militære kan påvirke forsyningsberedskapen og dermed Forsvarets beredskap. Med en økt sivilisering av den militære logistikken vil det være fornuftig å vektlegge tettere samarbeid og samhandling mellom leverandører, sivile myndigheter og Forsvaret.

In recent years, several guiding official documents have expressed that the military should increase the focus on core activities, and decrease defence spendings by increasing the use of civilians. An increasingly large part of the military logistics is thus taken over by civilian actors. Concurrently the global security political picture has changed. Russian responsiveness and strategic mobility has improved significantly in recent years. These changes affect the military preparedness requirements, including the logistic preparedness. The purpose of this report is to answer the following question: Does Norwegian governing documents take into account how civilization of the military supply chain affects its preparedness? By using Reichhart and Holweg’s framework for customer-responsive supply chains, four factors are discussed: (1) uncertainty in demand, (2) information Integration, (3) organizational integration and (4) customer-supplier relationship. The report links the real challenges within the supply readiness of the Armed Forces to theoretical concepts and themes. The study shows that uncertainties regarding the demands of the Armed Forces are emphasized in the governing documents. Several documents also describe the importance of information sharing between civil and military actors, although information integration doesn’t seem to be a prominent issue. Regarding organizational integration, both practical and conceptual issues are discussed in the governing documents, although not in a comprehensive way. The fourth factor, the customer-supplier relationship between the Armed Forces and the suppliers are to a very little extent described in the documents. The only exception being the logistics concept of the Home Guard, which also considers the four factors to the greatest extent of the documents studied. The reviewed documents emphasized the cost effectiveness of civilizing parts of the military logistics, but rarely took into account the challenges regarding for instance how the relationship between civilian and military may affect the supply chain response and indirectly the defence preparedness. In order to obtain the required supply readiness, it is crucial to emphasize cooperation and communication between suppliers and civil authorities on one side, and the Defence organization on the other side, given the increased civilization of the military logistics.