Hvordan styrke forsvaret av Norge? - Et innspill til ny langtidsplan (2021–2024)
Abstract
For å fastsette rammer for arbeidet med neste langtidsplan har FFI fått i oppdrag å vurdere ulike
retninger for videreutviklingen av Forsvaret med vekt på å synliggjøre overordnede muligheter
for regjeringen. Vi har forutsatt et økonomisk handlingsrom begrenset nedad av budsjettbanen
for å gjennomføre dagens planer og oppad av en budsjettbane som tilsvarer 2 prosent av
Norges BNP. Forskjellen mellom disse to nivåene øker over tid og utgjør til sammen 500 mrd.
kroner i perioden 2021–2037. Analysen viser at økte forsvarsbudsjetter kan omsettes til økt
sikkerhet innenfor hele dette økonomiske handlingsrommet.
Analysen viser også at den gjeldende langtidsplanen har alvorlige operative mangler og blir
dyrere å videreføre enn det våre tidligere beregninger tydet på. Slike ubalanser vil ha uforholdsmessig
store konsekvenser for Forsvarets operative evne. Regjeringens første prioritet bør
derfor være å forsterke dagens planer. Dette innebærer en merkostnad på til sammen om lag
100 mrd. kroner i perioden 2021–2037. Selv med et slikt økonomisk løft vil forsvarsutgiftenes
andel av BNP synke betydelig under dagens nivå (1,55 prosent) i siste halvdel av perioden.
Uten dette løftet bør dagens plan revurderes.
Gjennom en videre satsing på Forsvaret åpner det seg et bredt handlingsrom for regjeringen.
I denne rapporten har vi analysert fire overordnede utviklingsretninger:
1) Å styrke samarbeidet med allierte gjennom å bidra mer til NATOs kollektive
forsvarsevne, bære et større ansvar i våre områder og øke evnen til å sikre mottak
og forflytning av allierte styrker i Norge.
2) Å styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering gjennom å satse på overvåking,
etterretning og myndighetsutøvelse, mer tilstedeværelse og bedre mobilitet, sikring
og sivilt-militært samarbeid.
3) Å styrke evnen til å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en høyintensiv
militær konflikt gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe måldata
og levere langtrekkende presisjonsild.
4) Å styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt
gjennom økt kapasitet til å stanse en motstanders hovedstyrke og hindre, og om
nødvendig bekjempe, mindre luft- og sjølandsatte styrker.
For å underbygge best mulige valg må en rekke tema og problemstillinger analyseres bedre enn
det dette korte oppdraget har gitt rom for.
De fire utviklingsretningene er ikke gjensidig utelukkende alternativer med knivskarpe skiller.
Men de peker på vesentlige forskjeller, og en ny langtidsplan kan ikke satse like mye i alle
retninger. Å bestemme tyngdepunktet i den nye planen er det viktigste og kanskje det
vanskeligste valget for regjeringen i det videre arbeidet – et valg som ikke kan gjøres ut fra
forskning alene. In September 2018 FFI was tasked by the Government to evaluate alternative paths for the
future development of the Norwegian Armed Forces. Our mandate was to establish a basis for
the preparation of a new long term plan. As a key premise, the government intends to increase
the defence budget towards 2 percent of GDP. We have therefore assumed a lower budget limit
that corresponds to the current long term plan and an upper limit based on 2 percent of GDP.
The difference between these two budget assumptions accumulates to NOK 500 billion in the
period from 2021 to 2037. Our analysis shows that increased defence budgets can be turned
into increased security for any budget within this span.
Our analysis also shows that the current long term plan has critical capability gaps and will be
more costly to implement than previously calculated. The resulting imbalances will have serious
consequences for the overall performance of the armed forces. The Government's first priority
should therefore be to strengthen the current long term plan. Doing so will require about NOK
100 billion over the years 2021–2037. Without this increase the current long term plan should
be re-evaluated.
A further strengthening of defence spending, beyond the required NOK 100 billion, will open up
a broad span of possible paths of development for the armed forces. In this report we have
analysed four alternatives:
1. To strengthen co-operation with Allies by contributing more to NATO's collective
capabilities, carrying a greater share of the burden, especially on NATO's northern
flank, and by better facilitating the reception and staging of Allied reinforcements to
Norway in event of a crisis.
2. To strengthen national crisis management through increased capabilities in surveillance,
intelligence and the exercise of sovereign authority, increased mobility,
security operations and civil-military co-operation.
3. To strengthen the ability of denying an opponent in the use of Norwegian territory in
a high intensity scenario, through increased capabilities in surveillance, target
acquisition and long range precision fires.
4. To strengthen the ability to control Norwegian territory in a high intensity scenario
through increased capabilities in defensive operations ‒ in order to stop an
opponent's main thrust ‒ and to stop, and, if necessary defeat, the opponent's air
and amphibious assault forces.
The four lines paths of development are not mutually exclusive. But they do, however, point in
different directions, and a new long term plan cannot put equal emphasis on all of them.
Determining where that emphasis should be put, will be the most important, and perhaps also
the most difficult, decision the Government will have to make in preparation for the new long
term plan – a decision that cannot be made solely on the basis of research.
Collections
Related items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Selekteres de riktige personene til dagens Forsvar? -beskrivelse av dagens seleksjonsordning til førstegangstjenesten
Author::Teien, Hilde Kristin; Author::Aandstad, Anders; Author::Gulliksrud, Kristine; Author::Kåsin, Jan Ivar; Author::Køber, Petter Kristian; Author::Lereggen, Finn Arne; Author::Rones, Nina; Author::Sagen, Terje; Author::Gjein, Gaute; Author::Garang, Stein; Author::Thorsby, Grete; Author::Lang-Ree, Ole Christian; Author::Eriksen, Christoffer; Author::Voie, Øyvind (2019-09-09)I Norge har vi kjønnsnøytral verneplikt (allmenn verneplikt) som vil si at alle unge menn og kvinner må delta i seleksjonsprosessen til førstegangstjeneste. Førstegangstjenesten er en lovpålagt tjeneste hvor hensikten er ... -
Samfunnssikkerhet mot 2030 - utviklingstrekk
Author::Sellevåg, Stig Rune; Author::Brattekås, Kjersti; Author::Bruvoll, Janita Andreassen; Author::Buvar, Paul Magnus Hjertvik; Author::Fardal, Harald; Author::Farsund, Bodil; Author::Fykse, Else-Marie; Author::Gisnås, Hallvar; Author::Hellesø-Knutsen, Kristin; Author::Kirkhorn, Simen; Author::Nystuen, Kjell Olav; Author::Olsen, Richard; Author::Seehuus, Rikke Amilde (2020-02-02)Hvordan kommer verden og Norge til å utvikle seg fram mot 2030, og hvordan kan utviklingen påvirke vår samfunnssikkerhet? Denne rapporten belyser forventet utvikling i sikkerhetspolitiske, økonomiske, sosiale, klimamessige og ... -
Studying the effect of source proximity in sperm whales and continous sonar in pilot whales using operational sonars - the 3S-2019-OPS cruise report
Author::Kvadsheim, Petter H.; Author::Lam, Frans-Peter A.; Author::Isojunno, Saana; Author::Wensveen, Paul J.; Author::Ijssemuide, Sander P. van; Author::López, Lucia Martina Martin; Author::Riet, Martijn W. G. van; Author::McGhee, Elizabeth Henderson; Author::Siemensma, Marije L.; Author::Bort, Jacqueline; Author::Burslem, Alexander; Author::Hansen, Rune Roland; Author::Miller, Patrick J. O. (2020-07)The 3S project is an international collaborative effort with the aim to investigate behavioral reactions of cetaceans to naval sonar signals. The objectives of the third phase of the project are to investigate if exposure ...