Den autonome framtid

Abstract

Framtiden er ubemannet. Autonom betyr uavhengig. Med autonome systemer mener vi maskiner som løser opp-gaver på egen hånd. Det investeres store summer i slik teknologi både sivilt og militært. Grensene for hva autonome systemer er i stand til å gjøre flytter seg stadig.Datamaskiner kan i dag samle og analysere store mengder informasjon for å gi oss bedre situasjonsforståelse og forslag til løsninger. Kjørerassistanse i dagens biler og fremtidens selvkjørende biler er bare to eksempler på teknologiens nytteverdi. For at Forsvaret best kan dra nytte av utviklingen, er det nødvendig å forstå teknologien. Først når vi kjenner teknologiens begrensninger og muligheter, blir vi i stand til å vurdere hvordan og hvor-vidt teknologien bør inngå i fremtidens forsvarssystemer. Utviklingen av ny teknologi i våpensystemer må skje innenfor rammene av internasjo-nale lover og regler. Det er i militær og sivil interesse at den nye teknologien er trygg, sikker og under tilstrekkelig menneskelig kontroll. På dette feltet kan forsvarssektoren bidra med kompetanse og løsninger til samfunnet. Denne utgaven av VITEN gir en populærvitenskapelig innføring i hva autonomi er, og hvordan kunstig intelligens og ny teknologi brukes for å gjøre farkoster autonome. For å bygge kunnskap og erfaring har FFI utviklet autonome forskningsfarkoster som kan tolke sine egne omgivelser, planlegge hvor de skal kjøre, samarbeide med andre og ta egne beslutninger når de skal løse oppgaver. De grunnleggende teknologiene og behov-ene er like på sivil og militær side. For samfunnet, Forsvaret og verdiskapning i norsk industri er det hensiktsmessig å utnytte disse synergiene.Fremdeles er autonome systemer for lite robuste til de mange militære operasjoner. Omgivelsene er rett og slett for kompliserte og ugjestmilde. Men for de enkleste opp-gavene og miljøene er autonomi høyst relevant allerede nå. FFI, Forsvaret og industrien samarbeider blant annet for å utvikle et ubemannet konsept som kan lete etter sjøminer uten at personell trenger å være tilstede i minefeltene. Vi ser allerede i dag avanserte automatiserte systemer i missiler, missilforsvar og i vårt nye kampfly F35. For eksempel i norske Joint Strike Missile, der algoritmer hjelper mis-silet til å finne fram til riktig mål basert på kriterier operatøren har definert.Målet med å utvikle og ta i bruk autonome systemer er ikke å erstatte menneskene, menå sette sammen teknologi og mennesker slik at de samspiller og utfyller hverandre. Vi forventer at teknologiutviklingen vil gi operativ nytte på stadig nye områder i årene som kommer.